Klart for oppgjør i rettssalene
22. februar, 2016
DNB avviser i et brev alle påstander om at banken har tatt seg for godt betalt – etter at Forbrukerrådet har varslet kamp i retten på vegne av 137 000 småsparere i aksjefondet DNB Norge, som har betalt for høye honorarer.
– Når vi ikke klarer å få til enighet om hva som er passiv og aktivt forvaltede fond, må det bli domstolene som avgjør. Vi er klare til å ta saken til retten, sier direktør Randi Flesland.
Forbrukerrådet sendte i januar et prosessvarsel til DNB Asset Management. Kundene har gjennom ti år tapt 750 millioner kroner ved å betale for høye honorarer for forvaltningen av sparepengene sine.
Førende for alle
– Vi ønsker en løsning som gjelder flest mulig raskest mulig, sier direktør Randi Flesland.
– For Forbrukerrådet er det viktig å få til saker eller sak som kan bli førende for alle andelshaverne. Vi merker oss at DNB avviser gruppesøksmål, men også at banken ikke vil la pilotsaker automatisk bli førende for avgjørelser.
Gruppesøksmål?
– Vi er svært uenige med DNB om at denne saken ikke egner seg for gruppesøksmål. I løpet av den nærmeste tiden vil vi ta stilling til hvordan vi går videre rettslig, sier Flesland.
Når det gjelder selve saken, er ikke Forbrukerrådet overrasket over synspunktene til DNB. Det er i tråd med hva man kunne forvente etter å ha sett hva de har svart Finanstilsynet tidligere, og hva som fremkom i årsrapporten fra banken.
Sakens kjerne
Sakens kjerne er om DNB Norge har vært forvaltet som et indeksfond, men solgt som et helt ordinært fond, altså et såkalt skapindeksfond. Hverken Finanstilsynet, NHH eller Forbrukerrådet deler synet til DNB når de hevder at dette fondet har vært forvaltet aktivt.
Finanstilsynet uttrykte følgende i fjor:
«Det er Finanstilsynets vurdering at den faktiske forvaltingen over lang tid har avveket fra det som forutsettes i DNB Norges vedtekter og prospekt og som investorene er forespeilet. Fondet er forvaltet indeksnært, men tilbud og priset fra Foretaket som et aktivt forvaltet fond. Foretaket har på denne måten tatt seg betalt for noe det ikke har levert.
Slik Foretaket har innrettet forvaltningen av DNB Norge, har ikke Foretaket ivaretatt andelseiernes interesser slik verdipapirfondlovens regler om god forretningsskikk krever».
– I svarbrevet legger DNB vekt på hva andelseiere burde ha gjort, som om banken ikke har noe ansvar for at midlene i fondet ikke har vært aktivt forvaltet. Vi på vår side deler synet til Finanstilsynet som klart og tydelig sier at kundene har betalt for en tjeneste de ikke har fått, sier Randi Flesland.