Forside > Siste Nytt > Varsler gigantsøksmål mot DNB

Varsler gigantsøksmål mot DNB

20. januar, 2016
Forbrukerrådet varsler kamp i retten på vegne av 137 000 småsparere i aksjefondet DNB Norge. Kundene har gjennom ti år tapt 750 millioner kroner ved å betale for høye honorarer for forvaltningen av sparepengene sine.

Forbrukerrådet har nå via advokatfirmaet Mageli sendt et prosessvarsel til DNB Asset Management.

I aksjefondet har man ikke jaktet etter vinneraksjer: Fondet har i hovedsak blitt styrt av indeksen på børsen.

Fondet er i prospekt og vedtekter tilbudt og priset som et aktiv forvaltet fond:

«…når data over lang tid indikerer lav grad av aktiv forvaltning, så har ikke kunden fått levert den tjenesten som han har betalt for», skriver professor Petter Bjerksund og førsteamanuensis Trond Døskeland ved (NHH) i en analyse  av fondet, utført på oppdrag av Forbrukerrådet.

Indeksfond.Foto

Foto: Colourbox

Det er dette som kalles skapindeks-fond.

Også Finanstilsynet mente i fjor vinter i en rapport at fondet tok for høye forvaltningshonorarer.

Gruppesøksmål?

Kunder som har krevd erstatning fra banken etter å ha betalt for mye i forvaltningsgebyr, har fått avslag.

– Har kundene betalt for mye for en tjeneste, må de få pengene tilbake, mener Forbrukerrådet, som nå tar saken til retten på vegne av småsparerne.

Det er ikke tatt endelig stilling til om kravet skal fremmes som gruppesøksmål på vegne av alle kundene under ett, eller gjennom én eller flere pilotsaker.

Kravet kan måtte utvides

Undersøkelser som er utført i regi av Forbrukerrådet, gir imidlertid gode holdepunkter for å hevde at også fondene Avanse Norge (I), Avanse Norge (II) og DNB Norge (I) er forvaltet likt eller tilnærmet likt som DNB Norge. Disse tre fondene er også innfusjonert i DNB Norge.

DNB blir bedt om å svare på noen spørsmål om disse fondene – og det tas i prosessvarslet forbehold om at Forbrukerrådet i et saksanlegg også her vil gjøre gjeldende krav om erstatning/tilbakebetaling knyttet til forvaltningshonorar som er belastet andelseierne.

Fra 2005 og frem til våren 2015, belastet fondet andelseierne i DNB Norge 1,8 prosent og 2 prosent av investert kapital per år – for aktiv forvaltning av sparepengene.

– Med høyt gasjerte fondsforvaltere forventer jeg jo et aktivt korps av forvaltere på min side – der de plukker vinneraksjer, mens de iherdig forsøker å slå referanseindeksen, sier direktør Randi Flesland.

– Derfor bør disse fondene komme ut av skapet, presentere seg som et indeksfond når det er hva de er – og senke gebyrene ytterligere ut til kundene, sier Randi Flesland.

I sakene om bankenes salg av strukturerte spareprodukter dreide det seg om færre kunder og veldig store tvistebeløp, mens det for skapindeksfondene strides om små beløp for svært mange. For den enkelte fondskunde ser det ikke så viktig ut der og da.

– Men over noen års sparing blir forskjellen svært merkbar, selv om du ikke har all verdens med penger spart i fondet, sier hun.

– Blir vanlig spareform

Forbrukerrådet ser denne saken også i en større sammenheng:

Investering i fond blir vår vanligste spareform når mange nå går over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon – og vi selv i større grad skal finansiere pensjonene våre.

– Og i dag taper også mange penger på bankinnskudd pga. ekstremt lave innskuddsrenter. Fond er også blitt et alternativ til banksparing, sier Flesland.

Men fordi forskjellen i kostnader er så stor, må kundene kunne gjøre sine informerte valg mellom fond som aktivt plukker vinnere i aksjemarkedet, og de som bare følger indeksen på børsen.