Misnøgd med kjøp av brukt bustad?
Her finn du tips og råd for deg som er misnøgd med kjøp av brukt bustad.
Når har bustaden ein feil eller mangel?
Bustaden skal vere i samsvar med det som er avtalt skriftleg og munnleg – slik som for eksempel salsprospekt, tilstandsrapport og seljars egenerklæring.
Frå 1. januar 2022 kan seljar ikkje lenger ta generelle atterhald om tilstanden ved sal til forbrukarkjøparar. Bustader og fritidsbustader kan ikkje seljast «som han er» til forbrukarar. Det vert då stilt strengare krav til informasjonen frå seljar. Seljar må framleis opplyse om alle kjende forhold ved bustaden, og opplysningane skal vere korrekte. I tillegg bør seljar innhente ein ny type tilstandsrapport som vil gje kjøpar meir og betre opplysningar om bustaden.
Du kan ikkje klage på forhold som du har fått opplysningar om i tilstandsrapporten, i salsoppgåva eller på andre måtar.
Kva må seljar opplyse om?
Seljar må gje god og riktig informasjon, og:
- Dokumentere bustadens tilstand med ein godkjend tilstandsrapport.
- Ha fylt ut eigenfråsegna. Eigenfråsegna er eit viktig grunnlag for den byggkunniges vidare undersøkingar og vurderingar, og gjev viktig informasjon til kjøpar.
Feil eller mangelfull utfylling av eigenfråsegna kan medføre ansvar for seljar.
Seljar skal lese grundig gjennom tilstandsrapporten og salsoppgåva for å sjekke at det ikkje er feil eller misforståingar. Avhendingslova og forskrifta om tilstandsrapportar krev at opplysningar skal gjevast i klart og tydeleg språk.
Om du som seljar er usikker på om noko er relevant, eller om informasjonen er tilstrekkeleg, bør du ta det opp med eigedomsmeklar og den byggkunnige – før informasjonen blir publisert.
Jo meir seljar opplyser, jo mindre risiko er det for at kjøpar vil klage etter salet.
Kva kan eg klage på?
Etter avhendingslova kan ikkje kjøpar reklamere på feil og manglar som han kjende til, eller måtte kjenne til, då avtalen blei inngått.
Det som er tydeleg beskrive i ein tilstandsrapport eller andre salsdokument blir kjøparens ansvar. Dette gjeld sjølv om kjøpar ikkje har lese dokumenta. Kjøpar må difor lese rapporten og alle andre salsdokument godt.
Bustaden skal òg vurderast ut frå mellom anna type, alder og synleg tilstand. Det vil seie at kjøparar kan ha mindre forventningar til eldre bustader enn til nye bustader. Det kan vere skadar eller feil som ikkje er beskrive, men som seljar likevel ikkje kan haldast ansvarleg for.
Kjøpar må sjølv dekkje tap og kostnader opp til 10 000 kroner. Dette er ein slags eigenandel (eigenrisiko) for kjøpar der seljar er ansvarleg. Dersom tilstanden til eigedommen ikkje tilsvarar det som følgjer av avtalen, blir denne beløpsgrensa avgjerende for prisavslag eller erstatning.
Korleis går eg fram for å klage?
1. Klag til seljar
Om du ønskjer å klage på feil eller manglar ved bustaden du har kjøpt, må du først klage skriftleg til seljar og/eller seljarens eigarskifteforsikringsselskap. Hugs å ta vare på ein kopi av klagen, slik at du kan dokumentere klagen til seinare. Nytt gjerne Forbrukarrådets klagebrev.
OBS! Det er viktig at du klagar så snart som mogleg til seljar når du oppdagar ein mangel eller feil ved bustaden. Du pliktar òg å klage innan rimeleg tid etter at du oppdaga eller burde ha oppdaga mangelen.
Når du oppdagar at noko er gale, bør du straks varsle seljar og/eller eigarskifteforsikringsselskapet. Gjer dette med ein gong, så kan du heller gje beskjed om at du kjem tilbake når du har funne ut meir om kva som er årsaka til feilen.
Den absolutte klagefristen er fem år etter at du har kjøpt bustaden. Samtidig er det viktig å vere merksam på at rettsvesenet har lagt lista høgt for når du kan forvente å nå fram med klagen din.
2. Klag til forsikringsselskapet og Finansklagenemnda
Om seljar har eigarskifteforsikring og du ikkje kjem til semje med forsikringsselskapet, kan du klage til Finansklagenemnda. Nemnda gjev ei grundig handsaming av saka, og er samansett av representantar frå forbrukarsida og finansnæringa. Handsaminga er gratis.
OBS! Dersom de ikkje kjem til semje, og eigaren ikkje har eigarskifteforsikring, må du ta saka til rettsvesenet, der forliksrådet er første instans.
Innhaldet er omsett til nynorsk ved hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikra av Forbrukarrådet.