Om solkremtesten 2026
16. juni, 2026
Forbrukerrådets solkremtest 2026 er en omfattende test, der vi har vurdert 33 solkremer som kan kjøpes i norske dagligvarebutikker, apotek og andre utsalgssteder.
I testen har vi undersøkt om solkremenes UVA- og UVB-beskyttelse lever opp til faktoren (SPF) som er oppgitt på produktet og om de inneholder uønskede kjemikalier. Vi har også brukstestet produktene for å se hvor behagelige de er å påføre og hvordan de oppleves på huden. I tillegg har vi testet hvor lett det er å tømme tuben, hvor gjenvinnbar emballasjen er, og om produktet har villedende merking.
Når vi tester tar vi stikkprøver av produkter for å etterligne det vanlige forbrukere gjør. Vi kjøper alltid produktene i butikk og tar ikke imot testprodukter fra produsenter. Det vi finner er det forbrukerne kan finne når de kjøper solkrem i butikken.
Solkremtesten dekker et bredt utvalg av det norske markedet og gir nyttig informasjon til forbrukerne om kvalitet, innhold og bruk. Testen gir ikke en fullstendig oversikt over det norske markedet. Testen er gjennomført i samarbeid med en rekke andre forbrukerorganisasjoner i Europa gjennom testsamarbeidet ICRT (International Consumer Research & Testing).
Produktene er testet mellom mai 2023 og mai 2026, med unntak av én solkrem som ble testet i 2022. Alle produktene er tilgjengelige for norske forbrukere sommeren 2026.
UVB og UVA i tråd med oppgitt faktor, er avgjørende for testskåren
Produktenes UVA- og UVB-beskyttelse er testet hos et uavhengig akkreditert laboratorium, gjennom en metode som kalles HDRS (Hybrid Diffuse Reflectance Spectroscopy). Dette er en ISO-standard som gjennomføres uten at det trengs å gjøres tester på mennesker. Solkremer som fikk for lav faktor med HDRS-testen har blitt testet på nytt med to andre ISO-standarder for UVA- og UVB-analyser.
Dermed er følgende ISO-metoder brukt:
- ISO 23698:2024: Cosmetics — Measurement of the sunscreen efficacy by diffuse reflectance spectroscopy
- ISO 24444:2019: Cosmetics — Sun protection test methods — In vivo determination of the sun protection factor (SPF)
- ISO 24443:2021: Determination of sunscreen UVA photoprotection in vitro
Testing av solfaktor har noe usikkerhet, selv når ISO-standarder er fulgt. Det kan være mulig å få ulike resultater selv om en tester samme produkt. Vi legger inn et slingringsmonn for å justere for en viss usikkerhet.
Om testen viser lavere UVB-beskyttelse enn oppgitt solfaktor, blir produktene trukket kraftig i poeng, mens en høyere UVB-beskyttelse anses som greit. I testen blir dette oppgitt som “Bra” eller “Dårlig”.
Ifølge regelverket må en solkrem ha en UVA-beskyttelse som tilsvarer minst en tredjedel av oppgitt faktor (SPF). Om analysene viser en lavere andel, gir dette trekk i poeng, mens en høyere andel anses som bra. I testen bruker vi vurderingen «Bra», «Akseptabel» eller «Dårlig».
Produkter som ikke oppnår oppgitt solfaktor i denne testen, blir trukket mye i samlet skår, ettersom dette er en avgjørende egenskap ved solkremer.
Ingredienser
Forbrukerrådet har gjort en kartlegging av ingrediensene i solkremene. Det betyr at vi har sett på hvilke ingredienser produsenten oppgir at produktene inneholder, men ikke hvor mye det er av hvert stoff i produktene.
Vi har sjekket ingrediensene opp mot lister over kjente og mistenkte hormonforstyrrende stoffer, miljøproblematiske stoffer og allergifremkallende stoffer. Vi opplyser også om produktet inneholder parfyme. Alle stoffene vi har funnet i produktene er tillat å bruke.
Her kan du lese mer om hvorfor vi advarer mot enkelte stoffer, selv om disse ikke er per i dag forbudt å bruke i kosmetikk.
Vurdering av ingrediensene
Solkremen inneholder ingen mistenkt hormonforstyrrende stoffer, ingen miljøskadelige eller allergifremkallende stoffer. Vi godtar ikke bruk av parfyme i barneprodukter.
Solkremen inneholder enten allergifremkallende stoffer eller miljøskadelige stoffer. Den kan også inneholde parfyme.
Solkremen inneholder ett eller flere stoffer som er mistenkt hormonforstyrrende. Noen inneholder også allergifremkallende stoffer, miljøskadelige stoffer og parfyme.
I testen har vi også sett på om solkremene inneholder mikroplast. Mikroplast brukes som ingrediens i mange solkremer og bidrar til å trekke skåren litt ned. Som ingrediens bidrar mikroplast blant annet til å fordele UV-filteret jevnt og til filmdannelse i vannfaste solkremer.
Bruk og påføring, merking og emballasje
Et brukerpanel på 30 kvinner i ulik alder har testet hvordan solkremene er i bruk. Disse har vurdert flere kvaliteter ved produktene, slik som hvor lett de lar seg påføre, om de kjennes klissete eller oljete, om de gir avfarging på huden, og hvor godt de absorberes.
I tillegg har vi gjort en vurdering av produktenes emballasje, både med tanke på miljøet og lommeboken din. I tillegg til at vi har sett på hvor mye av solkremen som blir igjen i pakningen, har vi også gjort en vurdering av hva emballasjen er laget av, hvor mye det er av den og hvor gjenvinnbar den er.
Vi har også undersøkt om all lovpålagt informasjon er oppgitt på pakningen og om denne inneholder tydelig informasjon om riktig bruk for å beskytte huden mot solskader.
Om testen
Se hele Forbrukerrådets solkremtest, og finn din favoritt før du går ut i sola.
Se nyhetssaken vår om testen her: Forbrukerrådets solkremtest 2026.
Vekting av totalskåren
Totalskåren en solkrem har fått baserer seg på resultatet av elementene vi har testet i produktet.
Det som er mest avgjørende for totalskåren er om produktet oppnår oppgitt solfaktor.
Totalskåren blir trukket ned hvis det testede produktet ikke oppnår den beskyttelsen mot solens UVA- eller UVB-stråler som er oppgitt.
Totalskåren blir også trukket ned om produktet inneholder mistenkt hormonforstyrrende stoffer.
Ellers fordeler vektingen seg slik:
Målt solbeskyttelse: 65 %
Bruk og påføring: 20 %
Ingredienser: 8 %
Merking og veiledning: 5 %
Emballasje og svinn 2 %
Priser:
Prisen på solkremen påvirker ikke skåren. Prisen som er oppgitt på hvert produkt er hentet fra nettbutikker 27. mai 2026. Prisene er vanlig pris, ikke kampanjepriser.