Satsningsområder

Vårt fokus i 2024

Forbrukerrådets satsingsområder i 2024 bygger videre på de tre hovedsatsingene i strategien: økonomisk sårbarhet, digital sårbarhet og bærekraft. Her er en oversikt over noen av sakene vi har jobbet med i 2024.

Bank- og rentemarkedet

Forbrukerrådet er bekymret for gjeldsbelastningen mange har på grunn av usikret gjeld. I vårt høringssvar om utlånsforskriften ba vi derfor om en utredning av om nedbetalingstiden på forbruksgjeld bør senkes fra fem til tre år. Vi ba også om at det blir innført et utlånstak. I tillegg spilte vi inn behovet for å innføre et rente- og kostnadstak på usikret gjeld for å bremse gjeldsspiraler.

I ulike sammenhenger har vi oppfordret forbrukere til å sammenligne rentebetingelser og bytte bank dersom banken ikke klarer å tilby den laveste renta. Samtidig viser vår bytteundersøkelse at mange forbrukere er trofaste mot banken sin, og at det er mange barrierer mot å bytte. Vi fortsetter derfor arbeidet med å motivere forbrukerne til å sammenligne og eventuelt bytte bank. Det skal være enkelt å sammenligne og bytte banktjenester.

I et brev til Barne- og likestillingsdepartementet våren 2024 ba vi Forbrukertilsynet om å utarbeide en ny veiledning om hvordan bankenes opplysninger om pris og vilkår skal fremgå av foretakenes hjemmesider og prislister, slik at sammenligningen blir enklest mulig. Vi har gått inn for å legge til grunn typetall, altså det tallet som brukes oftest. Dette bidrar til at priser og andre vilkår er representative for hva kundene kan forvente å få. Forbrukertilsynet har utarbeidet en ny veileder, der typetall legges til grunn.

Produktpakker finans

I 2024 fortsatte vi arbeidet med å kartlegge omfanget av produktpakker i norske finansinstitusjoner. Resultatet av kartleggingen skal føre frem til en rapport som vil være klar i begynnelsen av 2025.

Produktpakker er en kombinasjon av flere finansielle produkter en finansinstitusjon kan tilby sine kunder. Produktpakkene inkluderer ofte en kombinasjon av bank-, forsikrings- og fondsprodukter, eller lån og investeringsprodukter.

Produktpakker gjør de finansielle produktene vanskelige å forstå og sammenligne for forbrukerne, og de kan bidra til at kundene blir låst inne i mindre gunstige avtaler som det kan være vanskelig å komme seg ut av.

Trygghet for leietakere

Forbrukere som leier bolig, mangler stabile boforhold, frihet, privatliv og muligheten til å skape sitt eget hjem. Derfor har Forbrukerrådet lenge arbeidet for å sette ned et lovutvalg for å gjøre husleieloven til en forbrukerlov. Etter over to års arbeid leverte lovutvalget NOU 2024: 19 Ny boligleielov i oktober. Forbrukerrådet var representert i lovutvalget. Nå er det opp til regjering og Storting å behandle det omfattende lovforslaget

Sluttbrukermarkedet for strøm

Forbrukerrådet har engasjert seg i utviklingen av de nye standardkontraktene på strømmarkedet. I 2024 har vi særlig jobbet med å hindre at kraftleverandørene skaffer seg en videre adgang til å ensidig endre allerede inngåtte avtaler. Stortinget var enig med Forbrukerrådet, og ba regjeringen stramme ytterligere inn. Dette er fortsatt ikke fulgt opp tilstrekkelig, og vårt arbeid på området fortsetter.

I februar publiserte vi en rapport som viser hvordan strømsalgselskapene knytter sanntidsmålere til egne avtaler, noe som gjør det dyrt og vanskelig å bytte leverandør. Rapporten viser også at få har tilpasset strømforbruket til den nye nettleiemodellen, og at det ikke bør forventes at forbrukerne tilpasser seg før nødvendige teknologiske løsninger er tilgjengelige og i bruk.

Utfordringer ved betaling på kollektivtransport

Å sikre forbrukerne tilgang til grunnleggende samfunnstjenester er helt nødvendig. I 2024 utga vi rapporten Forbrukerutfordringer ved betaling av kollektivtransport og parkering. Rapporten viser at mange forbrukere opplever at det er komplisert å betale for kollektivtransport og parkering. Noen av dagens løsninger gjør det så vanskelig å betale uten digitale verktøy som smarttelefon og apper at enkelte forbrukere ikke får brukt tjenestene.

I februar publiserte vi en rapport som viser hvordan strømsalgselskapene knytter sanntidsmålere til egne avtaler, noe som gjør det dyrt og vanskelig å bytte leverandør. Rapporten viser også at få har tilpasset strømforbruket til den nye nettleiemodellen, og at det ikke bør forventes at forbrukerne tilpasser seg før nødvendige teknologiske løsninger er tilgjengelige og i disse sitatene, som er hentet fra rapporten, illustrerer dette poenget:

For å sikre alle forbrukere nødvendig tilgang til transporttjenester anbefaler vi blant annet følgende:

• Forbrukerne skal ha reell mulighet til å bestille og betale for reisen og parkeringen med bankkort og/eller kontanter.
• Forbrukerne skal ha reell mulighet til å betale gebyrfritt med bankkort og/eller kontanter.
• Forbrukerne bør få muligheten til å kjøpe én reise/parkering til en rimelig pris, og bør ikke være nødt til å forhåndsbetale for mange reiser eller gjøre innskudd i en kundekonto eller lignende.

Inkasso- og fakturagebyrer

Inkassoselskapene rapporterer om at antallet saker vokser, og at gjeldsbelastningen for forbrukere som sliter økonomisk, har blitt verre. For å bidra til mindre brutal gjeldsvekst og bremse lønnsomheten i at folk får betalingsproblemer, har Forbrukerrådet jobbet for å redusere inkassosalærene og gebyrene hos namsfogden. I november kunngjorde namsmannen at utleggstrekkene blir redusert fra 1. januar 2025. Vi vil jobbe for at utleggstrekkene og inkassosalærene blir enda lavere. Forbrukerrådet har også spilt inn behovet for et komplett inkassoregister.

Forbrukerrådet har fått solid gjennomslag for at mange aktører opererer med ulovlige fakturagebyrer. De fleste aktører har innrettet seg, men enkelte aktører finner fortsatt smutthull og fortsetter etter vår vurdering en ulovlig praksis med å utstede høye fakturagebyrer.

Kjemikalier og bisfenoler

I 2024 har Forbrukerrådet undersøkt innholdet av den helseskadelige bisfenolgruppen i matemballasje. Resultatet viser at bisfenoler lekker til mat over anbefalte nivåer. I innspillene til regjeringens oppdaterte handlingsplan for en giftfri hverdag anbefaler Forbrukerrådet at kjemikaliereguleringen i større grad tar utgangspunkt i føre-var-prinsippet, og å regulere stoffgrupper fremfor enkeltstoffer.

I 2024 har Forbrukerrådet fortsatt å argumentere for å fjerne merverdiavgiften på reparasjoner og brukthandel. Vi har fremmet argumentene våre i mange ulike fora, blant annet som del av referansegruppen for regjeringens ekspertgruppe for sirkulær økonomi. I den offentlige debatten har vi løftet frem behovet for bedre forbrukerrettigheter ved bruktkjøp, reparasjon og forlenget reklamasjonstid når produkter skal bli mer holdbare gjennom blant annet økodesignregelverket

Sirkulærøkonomi med bedre rettigheter

Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2024 vedtok Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med støtte fra SV, å legge frem et lovforslag for leie av ting (f.eks. verktøy, kjøretøy og sportsutstyr) i 2026.

At forbrukerne skal få bedre rettigheter når de leier i stedet for å kjøpe ting, er en viktig delseier for å styrke forbrukerrettighetene i en mer sirkulær økonomi. Forbrukerrådet gjennomførte i 2024 en vilkårsundersøkelse om forbrukeres rettigheter ved leie av ting.

Resultatet av undersøkelsen viste at vilkårene hos 45 aktører som leier ut ting, var nedslående. Grunnleggende forbrukerrettigheter er ikke på plass i leiemarkedet, slik som mulighet til å heve en inngått avtale eller få prisavslag eller erstatning hvis produktet man leier, ikke lever opp til forventningene. Vi fant også at aktører som i tilsvarende undersøkelse i 2023 lovet å gjøre forbedringer, ikke har gjort dette. Våre undersøkelser viser at det er helt nødvendig å få på plass lovregulering.

Sirkulærøkonomi med bedre rettigheter

Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2024 vedtok Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med støtte fra SV, å legge frem et lovforslag for leie av ting (f.eks. verktøy, kjøretøy og sportsutstyr) i 2026.

At forbrukerne skal få bedre rettigheter når de leier i stedet for å kjøpe ting, er en viktig delseier for å styrke forbrukerrettighetene i en mer sirkulær økonomi. Forbrukerrådet gjennomførte i 2024 en vilkårsundersøkelse om forbrukeres rettigheter ved leie av ting.

Resultatet av undersøkelsen viste at vilkårene hos 45 aktører som leier ut ting, var nedslående. Grunnleggende forbrukerrettigheter er ikke på plass i leiemarkedet, slik som mulighet til å heve en inngått avtale eller få prisavslag eller erstatning hvis produktet man leier, ikke lever opp til forventningene. Vi fant også at aktører som i tilsvarende undersøkelse i 2023 lovet å gjøre forbedringer, ikke har gjort dette. Våre undersøkelser viser at det er helt nødvendig å få på plass lovregulering.

Energieffektivisering

I september la vi frem rapporten Kalde hjem – energieffektivisering og energifattigdom i leieboliger. Rapporten viser at én av tre leieboere fryser hjemme i vintermånedene. Per i dag er det ikke noen virkemidler som er rettet inn mot å energieffektivisere leieboliger som eies av private. Rapporten fikk bred medieomtale.

I etterkant har vi lagt frem funnene på et seminar i regi av flere partier i energi- og miljøkomiteen og på to ulike forskningskonferanser. Sitatene nedenfor, som er hentet fra rapporten, illustrerer hvordan det oppleves å bo i et kaldt hjem:

To klager på Meta

For Forbrukerrådet er det viktig å holde teknologiselskapene ansvarlige, slik at forbrukeren ikke står alene i møte med de store globale tek-selskapene. Sammen med sju andre forbrukerorganisasjoner har Forbrukerrådet derfor klaget Meta inn til Datatilsynet for å forsøke å ta seg betalt for personvern. I klagen, som er oversendt til nasjonale datatilsyn, peker organisasjonene blant annet på hvordan teknologigiganten bryter med lovpålagte krav om rettferdig behandling, formålsbegrensning og mindre innsamling av data. Forbrukerne har heller ikke mulighet til å gi et fritt og informert samtykke, på grunn av selskapets massive overvåkning og lite gjennomsiktige forretningsmodell.

Da Meta i juni 2024 varslet at de ville bruke brukernes informasjon til å trene opp kunstig intelligens (KI), reagerte vi sterkt, og klaget inn selskapet for brudd på personopplysningsloven sammen med flere andre forbrukerorganisasjoner i Europa. Meta satte deretter den varslede treningen på pause.

Medhold for Forbrukerrådets Grindr-klage

I 2020 klaget Forbrukerrådet datingappen Grindr inn til Datatilsynet for ulovlig deling av personopplysninger. Datatilsynet vedtok å gi Grindr 65 millioner kroner i gebyr, en avgjørelse Grindr i sin tur klaget inn til Personvernnemda. Personvernnemnda vedtok i september 2023 å opprettholde gebyret. Saken ble prøvd i sin helhet i Oslo tingrett, hvor klagen fikk fullt medhold i juli i fjor. I september bestemte Grindr seg for å anke tingrettens beslutning til lagmannsretten, som er ventet å behandle saken i 2025. Forbrukerrådet krever at virksomheter som livnærer seg av sporing og profilering, gjør grunnleggende endringer for å ivareta forbrukernes rett til personvern.

Barns trygghet på nett

Forbrukerrådet har nasjonalt og internasjonalt arbeidet systematisk med å styrke barn og unges rettigheter og trygghet på nett. Arbeidet har inkludert en serie innspill til regjeringens gjennomgang av reglene som skal styrke barn og unges digitale forbrukerhverdag, innspill til skjermbrukutvalget samt publisering av rapporten Kommersiell utnytting av barn og unge på nett – Slik sikrer vi en tryggere digital oppvekst

Rapport om virtuell valuta i spill

I september lanserte Forbrukerrådet rapporten Getting played: The true cost of virtual currency. Rapporten handler om såkalt virtuell valuta som kjøpes for ekte penger i dataspill. Samtidig med rapportlanseringen klaget Forbrukerrådet og 21 andre BEUC-medlemmer inn sju ledende dataspillprodusenter for lovbrudd. Forbrukerrådet er en ledende stemme på spillområdet, og har deltatt på større internasjonale og nasjonale konferanser og presentert for både EU-kommisjonen, det europeiske (CPC) og det globale (ICPEN) forbrukertilsynsnettverket.