Nei til rådgivningstvang

Publisert 9. april, 2019
DN kommenterer Forbrukerrådets forslag om forbud mot returprovisjoner på lederplass den 3. april. Lederen erkjenner at returprovisjoner ved salg av fond har sine [negative] sider, men at man ikke kan forby alt man ikke liker og at rådgivning faktisk er nødt til å koste noe.

Av fagdirektør Jorge Jensen, Forbrukerrådet (en forkortet versjon av innlegget ble publisert av Dagens Næringsliv 09.04.19)

Forbrukerrådets meninger bygger på en grundig dokumentert rapport som utleder forbud mot returprovisjoner som et rasjonelt og erfaringsbasert tiltak. DNs leder trekker frem to grunner til at politikerne bør være tilbakeholdne med «hardhendt» regulering av bransjen.

Jorge Jensen.Foto

Foto: John Trygve Tollefsen

DN mener at returprovisjoner må tillates fordi rådgivning har en kostnad som må dekkes inn. Det er underlig at DN argumenterer for å beholde returprovisjoner fordi kundene viser liten betalingsvilje. Fravær av betalingsvilje er normalt sett på som et utslag av manglende etterspørsel. I 2019 er det ingen som argumenterer for at kurtasjen for kjøp og salg av aksjer må gjøres via en aksjemegler til 0,5 prosent, fremfor en billigere digital plattform, fordi noen må betale for aksjemeglerne. Det ville blitt ramaskrik om dagligvarebransjen hadde forsøkt å tvangskoble kjøp av syltetøy med tranflasker fordi syltetøykundene i liten grad kjøper tran frivillig.

Selv med dagens tvangspålagte betaling for rådgivning er etterspørselen lav og synkende. Lederen for DNBs personmarked uttalte til DN (28.01.2019) at det ikke lenger er så mange henvendelser til personlige rådgivere.

Forbrukerrådet mener at returprovisjoner i praksis har fungert som et påbud om å betale for partisk rådgivning. Med fremvekst av gode selvbetjeningsverktøy og digitale rådgivning har forbrukere gode forutsetninger for selv å vurdere hvilke fondsprodukter de trenger.

Erfaringene fra Nederland og Storbritannia, som allerede har innført forbud mot returprovisjoner, taler for at vi bør gjøre det samme i Norge. Myndighetene i Nederland konkluderte med at forbudet hadde fordrevet den produktstyrte rådgivningskulturen til fordel for rådgivning som tok bedre hensyn til kundenes interesser. Kundene hadde heller ikke vanskelig for å finne finansielle rådgivere eller spesielle motforestillinger mot å betale, forutsatt at rådgiverne klarte å forklare sin merverdi. En rapport fra EU-kommisjonen konkluderte med at kundene i de landene som har innført forbud generelt sett hadde blitt mer kostnadsbevisste og bedre informert om investeringsprodukter.

DNs andre argument til forsvar for returprovisjoner er at indeksfond tar en stadig større del av kaken. I tillegg viser DN til at DNB allerede har kuttet honorarene på sine aksjefond dramatisk, slik at også andre trolig blir nødt til å følge etter. Forbrukerrådet mener dette er en positiv utvikling som i stor grad skyldes de «hardhendte» forbudene i Nederland og Storbritannia.

DNBs konserndirektør for Wealth Management har tatt temperaturen på utviklingen ute i Europa og er overbevist om at lavere forvaltningskostnader vil komme uansett (DN: 03.02.2019). Han har registrert at prisbildet for fond i Storbritannia og Nederland allerede er endret dramatisk og tror det samme vil skje i Norge. Derfor vil DNB være først.

DNBs priskutt vil sannsynligvis føre til et sunnere fondsmarked, men hvorfor stoppe halvveis? Så lenge returprovisjoner er tillatt vil deler av bransjen fortsette som før og lede kunder inn i overprisede fondsprodukter. Etter vårt syn er den praktiske forskjellen mellom en fast returprovisjon på 0,15 prosent og et direkte påslag til kunden på 0,15 prosent ubetydelig.

Et forbud vil også trolig fremskynde utviklingen mot mer rasjonelle fondsinvesteringer i Norge. I Storbritannia falt salgsandelen til de dyreste fondene fra 60 til 20 prosent i løpet av to år etter at forbudet trådte i kraft. Det er stor spredning i kunnskap og interesse blant fondskundene. Et forbud vil føre til at også de passive kundene vil nyte godt av lavere distribusjonskostnader.

DN skriver at mye tyder på at problemet med returprovisjoner er i ferd med å forsvinne av seg selv i takt med at kundene velger bort dyre og middelmådige fond på eget initiativ. I februar 2019 utgjorde imidlertid indeksforvaltede aksjefond i personkundemarkedet bare rundt ni prosent av forvaltningskapitalen. Forbrukerrådet ønsker ikke å sitte stille og vente på at problemet forsvinner av seg selv. Derfor foreslår vi forbud mot returprovisjoner nå.