Strøm

De med dårligst råd betaler mest for strømmen

9. april, 2022

Forbrukere med betalingsproblemer betaler langt mer i påslag for strømmen enn gjennomsnittet i markedet. Forbrukerrådet ber Regjeringen ta grep. 

En forbruker med betalingsproblemer kan oppleve å betale fem ganger mer i påslag per kilowatt time (kWh) enn gjennomsnittet i markedet. Den langvarige priskrisen i strømmarkedet krever handling, sier direktør i Forbrukerrådet Inger Lise Blyverket.  

Strømpriskrisen har ført til utfordringer for mange strømkunder. NVE har varslet at de høye prisene kan vare langt ut i neste år og krigen i Ukraina kan påvirke kraftprisene over lang tid.  

– Verden står i en alvorlig situasjon og det er naturlig med høy politisk oppmerksomhet om store problemer utenfor Norges grenser. Men fordi det ser ut til å bli en langvarig strømkrise må vi også ha oppmerksomhet på hvordan den slår ut for husholdninger med dårlig økonomi, sier Inger Lise Blyverket.  

Dyreste spotprisavtale strømpris.no vs. høyeste påslag leveringspliktig strøm (illustrasjon Forbrukerrådet)

Høy pris per kilowattime har tvunget mange forbrukere til å spare på strømmen og kutte øvrige kostnader. Forbrukere med dårlig økonomi og som ikke klarer å betale regningen, ender opp med de høyeste påslagene, viser en ny rapport fra Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet har gått gjennom utfordringene forbrukere møter som følge av høye strømpriser. Rapporten dokumenterer blant annet hvordan de ti største nettselskapene legger rekordhøye påslag på strømprisen til forbrukere som mottar såkalt leveringspliktig strøm. 

Fem ganger høyere påslag 

De første seks ukene en forbruker får leveringspliktig strøm er påslaget per kWh regulert av NVE til å være 6,25 øre. Etter de seks første ukene øker prisen kraftig. Hos de dyreste nettselskapene er påslaget da 25 øre per kWh. Dette er over fem ganger høyere enn gjennomsnittet på spotprisavtaler i markedet. 

  54.000 kunder er i dag på leveringspliktig strøm. Ingen vet hvor mange av dem som har betalingsproblemer, men svært høye påslag på strømprisen gir dem i alle fall ikke bedre råd, fremholder Inger Lise Blyverket. 

– Forbrukere med en betalingsanmerkning er fraskåret fra å opprette en avtale med en vanlig strømleverandør. Dermed blir de låst til å kjøpe dyr strøm fra sitt lokale nettselskap uten mulighet til å bytte.  

Olje- og energiministeren må rydde opp

Forbrukerrådet ber nå Regjeringen gripe inn og sikre lavere påslag til personer som er tvunget til å kjøpe leveringspliktig strøm.

– Det er et paradoks at de offentlig eide nettselskapene kan legge så høye påslag på strømprisen til husholdninger med dårlig råd, sier Inger Lise Blyverket.  

– Dette kan olje- og energiminister Terje Aasland enkelt rydde opp i. Det er ingen grunn til at nettselskapene skal kunne prise leveringspliktig strøm så høyt. Nettselskapene er monopolbedrifter med svært trygge inntekter som ikke burde ta slike priser fra forbrukere.  

Forbrukerrådet mener det må settes et tak for hvor mye nettselskapene kan ta i påslag. Det bør ikke vesentlig overstige snittet for spotprisavtaler i markedet.

Lavere forsinkelsesrente

Forbrukerrådet mener også det midlertidig bør settes en lavere forsinkelsesrente på forfalte strømregninger. 

– I situasjonen vi er i nå bør alle midler vurderes for å unngå at husholdninger får varige betalingsproblemer. En forsinkelsesrente på 8,5 prosent er høyt og bidrar neppe til annet enn at forbrukere får større gjeld enn nødvendig, sier Inger Lise Blyverket.

Vil ha bort stengeretten 

Nettselskapene har i dag en stengerett regulert i forbrukerkjøpsloven, som gir de rett til å stenge strømmen ved manglende betaling.  

– Det er ikke mulig å klare seg uten strøm i en bolig. Å stenge strømmen fremstår fra et forbrukerperspektiv som urimelig. Offentlig eide nettselskaper med svært sikre inntekter bør pålegges et større samfunnsansvar, sier Inger Lise Blyverket.  

Forbrukerrådet foreslår å innføre domstolskontroll, slik at nettselskapene må dokumentere at stenging er hensiktsmessig og nødvendig.

Rapport: Sårbare strømkunder
Bilde av ansatt: Øyvind Herseth Kaldestad.Foto

Øyvind H. Kaldestad

Kommunikasjonsrådgiver – digitale rettigheter og strøm

Abonner på vårt nyhetsvarsel