Forside > Siste Nytt > DNB tapte i lagmannsretten

DNB tapte i lagmannsretten

2. juni, 2017
Lagsmannsretten ga full støtte til Forbrukerrådet i saken om gruppesøkmål på vegne av 180 000 DNB-kunder. DNBs anke var et forsøk på å unngå at disse kundene skal kunne kreve tilbake 690 millioner kroner som de har betalt for mye i fondsgebyrer.

Lagsmannsretten ga full støtte til Forbrukerrådet i saken om gruppesøkmål på vegne av 180 000 DNB-kunder. DNBs anke var et forsøk på å unngå at disse kundene skal kunne kreve tilbake 690 millioner kroner som de har betalt for mye i fondsgebyrer.

– Rettens kjennelse bekrefter nok en gang at dette søksmålet er godt egnet som gruppesøksmål, sier Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet.

Lagmannsretten avviste DNBs krav om at sakene må fremmes på individuell basis. Avgjørelsen gir Forbrukerrådet håp om en reell behandling av saken allerede i år.

– Det er et viktig signal at lagsmannsretten ikke kommer DNBs ønske om et vingeklippet søksmål i møte. Tvert imot er retten tydelig når den tilbakeviser bankens påstander om at det skal være for store forskjeller på de 180 000 kundene, sier Jensen.

Jorge Jensen foran børsen.Foto

Foto: Forbrukerrådet

Hva skjer videre?

Gruppesøksmål er en søksmålsform som kan godkjennes dersom flere har tilnærmet like krav på likt grunnlag mot samme motpart. Kravene slås da sammen til ett søksmål.

Kjennelsen er foreløpig ikke rettskraftig, og det gjenstår å se om DNB anker til Høyesterett. Blir kjennelsen stående, er neste steg selve gruppesøksmålet som tar stilling til om aksjefondet var aktivt forvaltet, slik DNB lovte kundene sine.

– Da ligger det an til at vi endelig kan gå i gang med det som kan bli norgeshistoriens største gruppesøksmål, sier Jensen.

Utfallet har interesse utover Norges grenser

– Mange interesseorganisasjoner og myndighetsorganer i utlandet følger saken, både fordi det er stor oppmerksomhet på hvordan fond forvaltes, og fordi det er stor interesse om gruppesøksmål som søksmålform, sier Jensen.

Les lagmannsrettens kjennelse her 

Dette er saken

Aksjefondet DNB Norge, sammen med to andre aksjefond, ble markedsført som aktivt forvaltet. Det vil si at dedikerte forvaltere analyserer aksjene som skal kjøpes og selges. Det har ikke banken levert, mener vi. Fondet har i praksis bare kopiert børsens aksjesammensetning lik et indeksfond. Derfor skal ikke banken ha betalt for aktiv forvaltning.

DNB har bekreftet at åttiåtte prosent av DNB Norge-fondet fulgte bare børsindeksen, slik indeksfondet til DNB gjør. Fondet var derfor tilnærmet et indeksfond. Slike fond er billige fordi de bare kopierer børsen uten noen form for aktiv forvaltning. Bare tolv prosent av DNB Norge-fondet var aktivt forvaltet. Likevel måtte kundene betale hundre prosent for aktiv forvaltning. DNB tok seg altså fullt betalt for et produkt som var svært likt deres billigprodukt.

Forbrukerrådets historiske rettssak er en forlengelse av Finanstilsynets kritikk av fondet DNB Norge. Tilsynet påla DNB å gjøre rettelser i fondet slik at de høye gebyrene bedre sto i forhold til graden av aktiv forvaltning. DNB fulgte opp med å senke gebyrene og øke graden av aktiv forvaltning betydelig etter tilsynets pålegg. Men DNB har avvist å tilbakebetale gebyrer som kundene allerede har betalt.

Se mer om Forbrukerrådets gruppesøksmål