Spørsmål og svarOm DNB-søksmåletIn EnglishPressebilder

 

Referat fra tingretten

Dag 9 – 07.12.17

Det var bankens advokater som holdt sluttprosedyre på rettsakens siste dag. Advokat Helge Lundestad åpnet med å nedlegge påstand om full frifinnelse for banken. Etter hans syn mangler saken faktisk og rettslig grunnlag og om ikke det var nok, så har Forbrukerrådet også bygget søksmålet på feil faktisk og rettslig grunnlag.

DNBs prinsipale, rettslige anførsel er at fondene som saken gjelder er forvaltet i tråd med investeringsmandatet og at andelseierne ikke har noen krav mot DNB. Subsidiært er det ingen mangler med forvaltningen, slik at det ikke kan bli snakk om noen prisavslag. Øvrige anførsler fra Forbrukerrådet har ifølge DNBs prosessfullmektige ingen betydning.

DNBs andre advokat Lars Ekeland, viste til at forvaltning ikke er noen naturlov. Forsøk på å sannsynlighetsberegne avkastning lar seg ikke gjøre, fordi det er for mange omstendigheter, mente han. Ekeland avsluttet sin gjennomgang av sakens faktiske forholdene med utsagnet:

— Er man ikke fornøyd, så kan man gå ut av fondet på dagen. Kundene har masse informasjon tilgjengelig. Hvis de ikke gidder å lese informasjonen, ja, så er det deres eget problem.

DNBs rettslige medhjelper, Frode Innjord gjennomgikk bankens syn på det rettslige grunnlaget for søksmålet. Vedtektene ble fremholdt som den sentrale kontrakten mellom forvalterselskapet og andelseierne. Vedtektene omfattet fondenes investeringsmål, som var å gi «Høyest mulig avkastning relativt til fondets referanseverdi». Investeringsstrategien, var oppgitt å være «i stor grad reflektere totalmarkedet», «investere i et bredt utvalg av de toneangivende selskapene» og «god spredning mellom selskap og bransjer» for de aktuelle fondene. Disse formuleringene må ha gjort det klart at kundene forstod at de investerte i et indeksnært fond, mente Innjord.

Ingenting av Forbrukerrådets rettslige forståelse ga særlig mening eller kunne føres frem, ifølge Innjord, som kanskje oppsummerte sitt syn på motparten i utsagnet «Forbrukerrådet har bygget saken på et litt sånn misforstått forbrukervern» .

Rettsaken avsluttet med replikkveksling.

Forbrukerrådets Steinar Mageli, mente det var slående hvor lite refleksjon bankens advokater hadde til investorbeskyttelse. «DNB mener å kunne gjøre som de vil», avsluttet han.

Innjord mente på sin side at det er forbrukerbeskyttelse i DNB og trakk fram forbrukerbeskyttelse som ligger i å «ha et godt, ansvarlig, redelig og omsorgsfull forvalterteam».

Det avsluttet forhandlingene i Oslo tingrett.

Dommer varslet at dommen ville komme seinest 12. januar

Dag 8 – 05.12.17

Etter tre rettsfrie dager var det dags for sluttprosedyrene, som varsler at rettsforhandlingene går mot slutten. Forbrukerrådets advokat Steinar Mageli begynte med å plassere forbrukerinteressene i midten av saken. Han viste til at kundenes forpliktelse i kontrakten er klare og tydelige, mens forvalterens kontraktsmessige motytelse er diffus. Løftet til kundene har vært nedfelt i vedtekter og mandat – og formulert som:

  • «Størst mulig risikojustert meravkastning relativt til fondets referanseindeks»
  • «Relativt til fondets referanseindeks oppnå høyeste mulig avkastninger på fondets investeringer»

At banken i løpet av rettsaken har konkretisert forvaltningsmålene til «kontrollerte avvik med kvalitet i forvaltningen» ble av Mageli omtalt som «språkblomster som banken prøver å plukke i ettertid» og godt egnet til gjøre det vanskelig å etterprøve forvalter.

Hovedanførselen ble oppsummert med at fondene ikke vært tilstrekkelig aktivt forvaltet til å kunne tilfredsstille løftene i vedtak og mandat. Det er i tråd med Finanstilsynets konklusjon fra 2015, da tilsynet beordret retting av verdipapirfondet DNB Norge. Mageli anførte at retten bør holde opp forvalters pliktfeil med forvaltningsløftet og at verken Forbrukerrådet, tilsynene eller uavhengige fagmiljø har vært opptatte av å lovfestede universelle terskelverdier for Active Share eller Tracking Error, som bankens menn har hevdet.

Forbrukerrådets advokat Jens-Henrik Lien avsluttet dagen med å gjennomgå sakens rettslige side, som bygger på erstatningsrettslig ansvar etter verdipapirfondloven (inkludert avsavnstap), obligasjonsrettslig grunnlag for prisavslag samt Condictio indebiti, den alminnelige lære om retten til kreve tilbakebetaling av et beløp som betaleren ikke var forpliktet til å betale.

Lien konkretiserte Forbrukerrådets vurdering av prisavslag til 1- 1,05 prosentpoeng av allerede innbetalt gebyr for perioden 2010-2014.

— DNB Norge-fondene har ikke vært indeksfond, men indeksnære fond. Det vil være fornuftig å prise fondet et sted mellom indeksfond og ekte aktivt forvaltede fond. En pris på mellom 0,75 – 0,8 prosent av forvaltningsbeløpet gir et godt utgangspunkt for retten til å fastsette skjønn, uttalte Lien.

Onsdag 6. 12 antas å bli den siste dagen for forhandlingene i Tingretten. Dagen er viet til sluttprosedyren fra bankens advokater.

Dag 7 – 29.11.17

På søksmålet syvende dag var det bankens sakkyndige som vitnet.

Assisterende forskningssjef Anders Løland fra Norske Regnesentral redegjorde for etterprøvingen av de akademiske bidragene fra NHH-professor Petter Bjerksund og NHH-førsteamanuensis Døskeland. Løland hadde kommet til samme resultat for perioden som søksmålet gjelder. Løland hadde i tillegg gjort en beregning for perioden som DNB ønsker at søksmålet skal gjelde. I løpet av vitnemålet ble det etter hvert enighet mellom begge parters sakkyndige om at det ikke var mulig å feste lit til beregningene for fondets prestasjoner i DNBs ønskede periode.

DNBs egen forvalter Jakob Ole Wold fremholdt at fondet var godt forvaltet, og at det er urimelig å evaluere en forvalter på bakgrunn av måltall som Active Share og Tracking Error. Han hevdet at de aller best betalte konsulentene som evaluerer forvaltere, bare tillegger måltallene 25% vekt når de evaluerer. Videre mente DNB-forvalteren at Forbrukerrådet hadde valgt periode spekulativt. I følge forvalteren bør fondet vurderes med startskudd i 1998. Det fordi banken har sagt at om at modell, team og metode ble etablert nettopp da. Wold berørte ikke foreldelse som tema, da han argumenterte for å trekke fondsevalueringen 16 år tilbake i tid.

Arctic direktør Jon Gunnar Pedersen uttrykte tillit til DNBs forvaltere og prestasjoner i sitt vitnemål. Pedersen fremmet også et syn om at det ikke er retten som skal trekke skille mellom aktiv og passive fond. Det var etter hans syn er det en oppgave for Finanstilsynet.

I akkurat denne saken har Finanstilsynet nettopp gjort det, og resultatet ble at tilsynet 2. mars 2015 beordret DNB om å endre driften av DNB Norge-fondet.

Med dette var vitneførselen ferdig og det innvilges rettsfri torsdag 30. november og fredag 1. desember.

Dag 6 – 28.11.17

I Oslo tingretts sal 383 var det Forbrukerrådets sakkyndige vitner som skulle forklarte seg. Professor Petter Bjerksund og førsteamanuensis Trond M. Døskeland, begge fra Norges Handelshøyskole, gjennomgikk de tre uavhengige vitenskapelige bidragene de har gjennomført på oppdrag fra Forbrukerrådet knyttet til skapindeksfond. Professor Bjerksund var krystallklar:

— Kundene i verdipapirfondet DNB Norge er avspist med et fond hvor syv av åtte kroner ble plassert i indeks, mens kundene hadde betalt dyrt for aktiv forvaltning – det er uomtvistelig.

På spørsmål fra banken svarte førsteamanuensis Døskeland at heller ikke han kjente til eksempler på at andre lands domstoler har domfelt et fond på grunn av manglende aktivitetsnivå. Han føyde til:

— Vi har ikke sett noe annet aktivt fond i Norge, Europa, USA eller i verden som har så lavt aktivitetsnivå som DNB Norge. Det er derfor ikke unaturlig at dette fondet skal bli det første.

Etter dette var det Halvor Hoddevik fra Rann, som er et av landets få ekte, uavhengige finansrådgivningsforetak, som ga sin vurdering av DNB- fondet. Han demonstrerte bl.a. hvor viktig et lite knippe posisjoner tatt under finanskrisen ble for at fondet i det hele tatt hadde noen positiv differanseavkastning. Hoddevik var tydelig på at han ikke ville sette sine egne penger i fondet på grunn av prisen og de få veddemålene som forvalterne har tatt.

I morgen, onsdag 29. november er det DNBs sakkyndige vitner som skal i ilden. Dette er forvalter Ole Jakob Wold fra DNB, oppdragsforsker Anders Løland fra Norsk Regnesentral og Jon Gunnar Pedersen som er partner i Arctic Securities.

Dag 5 – 27.11.17

På den femte av tolv dager i retten i søksmålet mot DNB Norge-fondene var det DNBs menn som vitnet.

Torkild Sinde Varran begynte dagen med å forklare driften i DNB Asset Management, hvor han er administrerende direktør. Hovedvekten av forklaringen lå på kvalitativ forvalting. Filosofien til DNB var å søkte gunstige plasseringer i selskap med stor verdiskapning og eller selskap som var prisgunstige og eller selskap med momentum.

Varran redegjorde også for dialogen mellom DNB og Finanstilsynet – som ledet til at Finanstilsynet beordret DNB å rette driften av DNB Norge i mars 2015.

Varran tok også for seg prosessen i styret til DNB Asset Management, som ledet til at DNB rettet seg etter ordren fra Finanstilsynet i mai 2015.

Varran uttalte at Active Share og Tracking Error forteller noe om aktivitet i fondene, men la til at det ikke sier alt. Det er et syn DNB og Forbrukerrådet deler.

Etter pause vitnet forvalter i DNB Norge-fondene Odd Einar Lillebostad og beskrev hvordan forvalterne i DNB Norge fondene delte investeringsuniverset seg imellom. Lillebostad konkretiserte kvalitet i forvaltingen som det foretaket legger i modellvalg, analyse, antall ansatte og stabens styrker og svakhet.

Siste vite for dagen var Anders Petter Wik som redegjorde for beregninger av antall kunder som har tapt på å stå i fondet og andel som ikke har det.

Tirsdag 28. nov er det forbrukerrådets sakkyndige vitner som skal forklare seg. Først ut er Prof. Petter Bjerksund og førsteamanuensis Trond Døskeland. Halvor Hoddevik skal forklare seg.

Dag 4 – 23.11.17

Fjerde dag i Oslo tingrett begynte med at DNB-advokat Lars Ekeland avklarte deler av innlegget fra dagen før. Konkret handlet det om bankens påstand om at finanskrisa i 2008, og rekylen som traff Oslo Børs i 2009, ikke var noen særegen periode. Det er etter DNBs syn perioden etter 2009 som er spesiell.

Etter avklaringen, fremmet banken sine innvendinger på NHH-utredningene, som er utført av professor Bjerkesund og førsteamanuensis Døskeland på forespørsel fra Forbrukerrådet. Banken vektla partiene i utredningene som handler om hypotesetester av differanseavkastning. Banken mener at differanseavkastning er måltallet som retten bør fokusere på og ikke kombinert bruk av Activ Share og Tracking Error.

– Active Share og Tracking Error er ikke irrelevante, men disse måltallene kan ikke brukes til å konkludere at fond ikke har vært aktivt forvaltet, uttalte DNB-advokat Ekeland.

Bankens advokater framla også en akademiske bidrag rundt selve problemstillingen, deriblant oppdragsforskningen fra Norske Regnesentral.

Avslutningsvis redegjorde DNBs rettslige medhjelper, Frode Innjord fra Advokatfirmaet Hjort, for bankens rettslige anførsler. De anførslene kan oppsummeres med at søksmålet er basert på feil grunnlag og at søksmålet til og med at det er til skade for forbrukernes interesser.

Fredag 24. november er rettsfri, så partene møtes ikke før mandag 27. -og da for vitneførsel.

Dag 3 – 22.11.17

Det var DNBs tur til å holde åpningsinnlegg tredje dag. DNB-advokaten Helge Lundestad åpnet med å redegjøre for differanseavkastningen for fondene, som er et alternativt måltall til de to som Forbrukerrådet har lagt til grunn for søksmålet og en diskusjon om perioden enn søksmålet gjelder.

Lundestad klargjorde at banken vil legge til grunn informasjonen som kundene fikk i 2011 som informasjonen alle andelseiere fikk. Dette er noe Forbrukerrådet har gitt banken mandat til å bestemme.

DNB la også frem den svenske utredningen «En hållbar, transparent och konkurrenskraftig fondmarknad (SOU 2016:45)» i saken. Den inneholder en diskusjon om 10 prosent Activce Share kan være tilstrekkelig for å oppfylle løftene til kundene. Det vektlegges ikke hvordan rapporten behandler Tracking Error. Forbrukerrådets posisjon er at Active Share i kombinasjon med Tracking Error er måltallene som avdekker aktiviteten i et fond.

DNB fortalte også om forholdet til Finanstilsynet, og om tilsynene i 2007, 2011 og til sist i 2014/2015, som ledet til beordring om retting av måten fondet var driftet på våren 2015. DNB mener tilsynet la til grunn feil fakta i 2015, men anket likevel ikke ordren.

– Vi vet ikke hvilke premisser Finanstilsynet har bygget konklusjonen på. Tilsynet fremsetter bare et postulat om at aktiv forvalting er et premiss for meravkastning – uttaler DNB-advokat Lundestad.

DNB Advokat Lars Ekeland redegjorde for differanseavkastning, som er forskjellen mellom avkastningen i indeks og avkastningen i de fondene som saken gjelder. For hvert år i perioden som søksmålet gjelder har samtlige av de tre fondene hatt negativ differanseavkastning. Dette bestrider ikke DNB, tvert imot. Banken både tallfester sin egen underleveranse og dokumenterer den for retten. Banken argumenterte derimot at søksmålsperioden i denne saken er feil og at Forbrukerrådet heller skulle valgt en periode hvor fondene gjør det bedre.

DNB vil avslutte sitt innledningsforedrag torsdag 23. november. Det gjenstående vil være mer preget av juridiske forhold.

Dag 2 – 21.11.17

Andre dagen av hovedforhandlingene i søksmålet mot DNB begynte med at Forbrukerrådets prosessfullmektig, Jens-Henrik Lien, viste til beregninger av måltallene fra fagekspertise i Norge og andre land. Han viste også at det er finansfaglig konsensus om metoden.

Måltallene for DNB fondene er 12 prosent Active Share og 1,4 prosent Tracing Error i perioden som banken er stevnet for. DNB er enig i disse størrelsene og dommer uttrykte glede for at partene er enige i noe.  Det Europeiske finanstilsynet ESMA setter grensen for ekte aktive fond på over 50 prosent active share og 3 prosent Tracking Error. Det er langt ned til DNB Norge fondene.

– DNB Norge fondene har vært langt mer indeksnært forvaltet enn alle andre fond som det er naturlig å sammenlikne seg med, oppsummerer Lien.

Lien viste videre at sannsynligheten for DNB Norge skulle gi meravkastning er beskjedne på 1,2 % – 1,3 % i femårs perioden som søksmålet gjelder. Banken har ikke bestridt det.

Advokatene gjennomgikk så de rettslige rammene for søksmålet herunder for Forbrukerrådets prinsipale og subsidiære anførsler. Onsdag 22. nov begynner DNB sitt innledingsforedrag.

 Dag 1 – 20.11.17

I dag begynte hovedforhandlingene i søksmålet mot DNB. Forbrukerrådet er representert med Randi og juridisk direktør Marianne Uppman og har engasjert Advokatfirmaet Mageli som fullmektig. Forbrukerrådets advokater  vil holde innledningsforedrag de to første dagene.

Mageli har fremført på en grundig måte hvorfor Forbrukerrådet har gått til sak. Han påpeker at saken er prinsipiell på flere måter og trekker frem er at rettsaken overordnet sett handler om å sikre balanse i kontraktsforhold. Dette er blitt stadig viktigere, nå som forbrukere må ta større ansvar for egne sparepenger for å sikre sin f.eks. pensjon.

– Kundene er klart bundet av kontrakten, men DNB mener seg fri til å gjøre forvaltingen av kundenes sparepenger slik de selv vil, uttaler Mageli.

Dette er en skjevhet Forbrukerrådet ikke kan akseptere og heller ikke noe Finanstilsynet kunne akseptere da det uavhengige offentlige organet grep inn i måten DNB forvaltet fondet våren 2015 og beordrer retting av fondet.

Lien har gått gjennom hva som kjennetegner aktiv forvalting og hvordan man måler det. Dette måles med å kombinere måltallene Active Share og Tracking Error. Dette er måltall som er bredt akseptert og benyttet i både akademia, ulike europeiske finanstilsyn og finansaktører til å fastslå aktivitet i verdipapirfond. Ingen andre enn DNB å nekter for betydningen av disse måltallene, og det selv om banken selv forholder seg til de samme måltallene i interne rapporter og selv om bankens egne innleide medhjelpere går god for dem.

Lien siterer også Finanstilsynet vedtak om at fondet har vært forvaltet indeksnært og at DNB har opprettholdt et årlig fast gebyr som ikke forsvarer hvordan fondet reellt har vært forvaltet og legger til at det bryter med kravet til god forretningssjekk.