Forside > Siste Nytt > Dyrtid, nå må det tas grep
På Forbrukerrådets Forbrukerkonferanse onsdag presenterte forsker Christian Poppe ved Oslo Met SIFO ferske tall som viser hvordan siste tids prisøkninger på mat, strøm, bensin og boliglån har truffet husholdningenes økonomiske situasjon. Tallene tegner et dystert bilde.

Andelen økonomisk trygge husholdninger har falt fra 65 prosent under korona-pandemien til 49 prosent i august 2022. Andelen husholdninger som sliter med å betale regninger har eksplodert.  

Mens det under pandemien var 7-8 prosent av husholdningene som var hadde økonomiske problemer, viser de ferske målingene fra i sommer at tilsvarende andel er 16 prosent. I antall utgjør dette 410 000 hushold. Poppe uttrykker at inflasjonen i 2022 «er utvilsomt en kraftigere krise, med et bredere nedslagsfelt og langt hurtigere virkninger, enn koronaen» for forbrukere. 

Jorge Jensen.Foto
Foto: John Trygve Tollefsen

Haster med å få ned inkassosalærene  

Forsker Christian Poppe finner at 12 prosent av husholdningene i Norge har mislighold minst en regning eller avdrag på lån. I kategorien husholdninger med alvorlige økonomiske problem alene er det mer enn 80 000 husholdninger som har mislighold minst en regning eller ett avdrag på lån.  

Dette vil lede til mer inkasso rettet mot sårbare husholdninger. Dette er hushold som, ikke av manglende vilje, men manglende evne ikke klarer å oppfylle sine økonomiske forpliktelser. 

– På toppen av prisstigningene vi har sett i år, vil mange sårbare forbrukerne bli tynget med urettmessige høye inkassosalær. Det har lenge vært klart at gebyrnivået i inkasso er for høyt i Norge. Det har det vært bred enighet om, men nå haster det med å få dem redusert, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet.  

I oktober 2020 ble inkassosalærene nedjustert, fordi de langt overskjøt kostnadene inkassoselskapene har hatt med å drive inn ubetalte regninger. Gebyrene på små inkassokrav ble halvert, men gebyrene på større inkassokrav forble nokså like. Myndighetene lovte den gang at inkassosalærene på de store kravene også skulle justeres ytterligere ned. Inkassogebyrene i Norge fastsattes av justis og beredskapsdepartementet.  

– Nå må justis- og beredskapsdepartementet sette prioritet på arbeidet med å oppdatere inkassoloven og bringe gebyrene på inkasso ned til et fornuftig nivå, sier Jensen. 

Forbrukerrådet mener at det ikke kan forsvares at skyldnere i Norge skal betale opptil 50 ganger mer i inkassosalær enn skyldnere i Sverige og Finland for fordringer som like store. Forskjellene mellom, de ellers så like, landene er en klar indikasjon på salærnivået i Norge er for høyt.  

Haster med å utvide gjeldsregistrene 

I tråd med at norske husholdninger er blitt mer økonomisk sårbare, blir det også viktigere at forbrukere får bedre kontroll på egen gjeld. Gjeldsregistrene som ble åpnet i Norge sommeren 2019 har gjort det lettere for forbrukere å få kontroll på egen gjeld i nær sanntid. Det er bred enighet om at gjeldsregistrene med letthet kan utvides til å vise mer enn bare usikret gjeld (typisk kredittkortgjeld og forbrukslån), slik regelverket er i dag. Både Stortinget, finansbransjen, gjeldsrådgivere, gjeldsregistrene selv og Forbrukerrådet har etterlyst endringer av regelverket som gjør det mulig å vise flere former for gjeld i registrene. I Hurdalsplattformen har Regjeringen fastslått at gjeldsregistrene skal utvides til å gjelde alle former for gjeld. 

– Nå haster det å få utvidet gjeldsregistrene til å gjelde både pantesikret gjeld, inkassogjeld og ikke-sikret gjeld. Dessuten må forbrukere få mer informasjon om de enkelte gjeldspostene enn det som fremkommer i registrene i dag, slik at det blir enklere for skyldnere å betale gjelda, sier Jensen.

Oversikt som viser all gjeld på ett sted, vil effektivisere hjelpeapparatet som finnes for husholdninger med gjeldsproblemer. I dag kan gjeldsrådgivere og forbrukere bruke flere uker bare på å få oversikt over gjeldssituasjon.  Med et mer komplett gjeldsregister vil effektivisere det eksisterende hjelpeapparatet for forbrukere med gjeldsproblemer. Det vil bli mer tid til å hjelpe skyldnere og mindre tid til å bedrive detektivarbeid for å kartlegge gjeldssituasjonen som kan ta flere uker for en gjeldsrådgiver, sier Jorge Jensen.     

Juni 2020August 2022Endring i antallEndring i prosent
Økonomisk trygge hushold1 655 000
65%
1 298 000
49%
-357 000-22%
Økonomisk utsatte hushold687 000
28%
891 000
35%
204 00030%
Hushold som sliter med økonomien153 000
5%
280 000
11%
127 00080%
Hushold med alvorlig økonomiproblem51 000
2%
130 000
5%
79 000155%
Kilde: Christian Poppe, Oslo Met, SIFO  
nærbilde av kommunikasjonsrådgiver
Maren Van Buren Struksnæs
Kommunikasjonsrådgiver – forbrukerrettigheter og digitale spill
(+47) 404 91 804
maren.struksnaes@forbrukerradet.no
Abonner på vårt nyhetsvarsel

Sliter du med økonomien? Sjekk våre tips og råd her.

Are you having financial issues? Check out our advice here.

Relaterte saker