Forside > Siste Nytt > EU vil kutte den norske klagefristen fra fem til to år  

EU vil kutte den norske klagefristen fra fem til to år  

8. desember, 2017
EU-kommisjonen ønsker en felles reklamasjonsfrist på to år. Forslaget vil føre til en dramatisk reduksjon av det norske forbrukervernet, og for mange varer vil klageretten kuttes med tre år.

EU-kommisjonen la i 2015 frem forslag om to års klagefrist for varer kjøpt på nett. Kommisjonen går nå enda lengre og foreslår samme frist uansett om varen er kjøpt i fysisk butikk eller på nett.

– Vi har hele tiden fryktet at det opprinnelige forslaget var ment for å berede grunnen for en generell svekkelse av klagefristen. Dessverre viser det seg at vi fikk rett, sier forbrukerdirektør Randi Flesland.

– Forslaget bør omgjøres til en minimumsregel uten tak for de landene som ønsker bedre rettigheter. Dette ville gjøre at vi kunne behold dagens gode forbrukerbeskyttelse i Norge.

Foto.Randi Flesland

Foto: CW Foto

Forbrukerrådet ber nå Regjeringen øke innsatsen for at norske og europeiske forbrukere ikke får redusert forbrukervernet.

Milliardtap og dårlige garantier

I Norge vil EU-parlamentets forslag medfører at klagefristen på varer, slik som biler, møbler og hvitevarer blir kraftig redusert. Forbrukerrådets har tidligere estimert at dette vil gi et potensielt årlig tap for norske forbrukere på over én milliard kroner. Forbrukerrådet frykter også at dagens garantier vil reduseres.

– Gode lovmessige rettigheter har ført til at mange produsenter og butikker følger opp med gode garantier. Det er god grunn til å tro at disse reduseres hvis reklamasjonstiden blir to år, dette gjelder ikke minst dagens nybilgarantier, sier Randi Flesland.

Gode rettigheter gir mer holdbare produkter

En reduksjon i forbrukervernet står også i sterk kontrast til EUs satsing på områdene sirkulær økonomi og bærekraftig forbruk.

– Levetiden til mange produkter i dag er allerede kort, og reparasjoner utelukkes ofte på grunn av pris og tilgang til deler. Gode rettigheter gir mer holdbare produkter, og begrenser behovet for å kjøpe nytt. Skal rettighetene revideres, burde EU heller sett på hvordan man kan bidra til et mer bærekraftig forbruk, sier Randi Flesland.

Brev til regjeringen om reduksjon i forbrukervernet