Forbrukerrådet etterlyser rentetak

25. mai, 2023

Mengden forbruksgjeld og kredittkortgjeld øker i takt med at det generelle forbruket er blitt dyrere. — Med dagens situasjon må norske myndigheter gripe inn, og etablere et rentetak på 20 prosent, sier Jorge B. Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet.   

Dyrtiden tvinger forbrukere til å ta i bruk forbrukslån og kreditt for å betale for normalt forbruk. Høye gebyrer og gjeldsrenter gjør at norske husholdninger er mer sannsynlige for å havne i økonomisk uføre. Dette må myndighetene bekjempe ved å ta i bruk et rentetak, ifølge Jensen.  

Rentetak. Illustrasjonsfoto av en person som betaler med kredittkort foran en bærbar datamaskin.foto
Foto: rupixen.comUnsplash

— De høye rentene og gebyrene på forbrukskreditt tvinger mange økonomisk sårbare forbrukere ned i knestående, og gjør oss enda mer sårbare. I andre land som vi normalt sammenlikner oss med, er et rentetak blitt en del av hverdagen for lenge siden.

Se til Finland

Et av landene Jensen viser til er Finland. Der ble det innført et rentetak i 2013 på all forbrukerkreditt, og som nå ligger på 20 prosent. Under pandemien ble dette halvert til 10 prosent. 

Restriksjonen støttes av en grense for hvor mye utlånerne kan ta i gebyrer og utgifter, som er satt til 150 euro. Det tilsvarer om lag 1750 kroner.   

Finske myndigheter vurderer nå å senke rentetaket ytterligere, til 17,5 prosent. 

Et finsk rentetak på 20 prosent vil ikke være sterkt inngripende i det norske forbrukslånsmarkedet, så lenge du driver ansvarlig, sier Jensen:

— Det er ingen grunn til å tro at et rentetak representerer noen utfordring for den ansvarlige delen av finansbransjen, og i tillegg vil det virke forebyggende for fremtidige tilbud av forbrukslån med ugunstige betingelser, sier Jensen.  

Jorge Jensen.Foto
Jorge B. Jensen ønsker rentetak. Foto: John Trygve Tollefsen

Rentetak eliminerer de aller dyreste forbrukslånene

Tall fra Finansportalen.no viser at de normalt store forbrukslånene som tilbys forbrukere i det norske markedet har et nominelt rentenivå som er lavere enn taket for kreditt i Finland. 

Legger man effektive renter til grunn, er det imidlertid flere som prises over taket. Dette gjelder i særlig grad smålån, hvor hvert fjerde forbrukslån ikke vil tilfredsstille det finske rentetaket. Innføres dette i Norge vil det derfor bli færre dyre forbrukslån i markedet, særlig blant smålånene:

Lån
LånebeløpLånebeløpLånebeløp
10.000,-88.000,-200.000,-
Andel forbrukslån* som tilfredsstiller det
finske kravet til nominelle renter (20%)
100%100%100%
Andel forbrukslån* som tilfredsstiller begge
finske krav (20% + 1750 kr)
76%93%98%
Andel kredittkort** som tilfredsstiller det
finske kravet til nominelle renter (20%)
18%36%25%
Andel kredittkort** som tilfredsstiller begge
finske krav (20% + 1750 kr)
15%10%0%
*: Data basert på 126 forbrukslån på 10 000 kr, 131 forbrukslån på 88 000 kr og 121 forbrukslån på 200 000 hentet fra finansportalen.no
**: Data basert på 247 kredittkort for gjeld på 10 000 kr, 103 kredittkort for gjeld på 88 000 kr og bare 8 kort for gjeld på 200 000 hentet fra finansportalen.no

En gylden anledning

Justiskomiteen skal nå behandle et forslag fra SV om å innføre rentetak.   

— Våre folkevalgte har en gylden anledning til å bidra til å forebygge økonomisk sårbarhet i husholdningene. Stortingsrepresentantene, og særlig medlemmene i Justiskomiteen, må nå kjenne på sitt ansvar og støtte forslaget om å opprette rentetak i Norge, sier Jensen.

OsloMet SIFO har tallfestet at 410 000 norske husholdninger enten sliter med økonomien eller har vedvarende økonomisk problemer.   

— Forslaget om rentetak har vært fremmet på Stortinget tidligere, men nå trenger vi det virkelig. Et rentetak vil bidra til å forebygge at enda flere husholdninger får langvarige økonomiske problemer, sier Jensen. 

Andreas Framnes.Foto

Andreas Framnes

Kommunikasjonsrådgiver – bærekraft

Abonner på vårt nyhetsvarsel

Relaterte saker