Forside > Siste Nytt > DNB tapte i Høyesterett – klart for gruppesøksmål

DNB tapte i Høyesterett – klart for gruppesøksmål

4. september, 2017
Høyesterett ga full støtte til Forbrukerrådet i saken om gruppesøksmål på vegne av 180 000 DNB-kunder. DNBs anke var et forsøk på å unngå at disse kundene skal kunne kreve tilbake 690 millioner kroner som de har betalt for mye i fondsgebyrer.

— Da er det klart for norgeshistoriens største gruppesøksmål. Aldri før har så mange forbrukere kunne blitt hjulpet på en gang, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet.

Forbrukerrådets påstand er at DNB markedsførte og tok seg betalt for en tjeneste de ikke utførte – altså at de tok seg fullt betalt for et produkt som var svært likt deres billigprodukt.

Foto.Randi Flesland

Foto: CW Foto

– Kjepper i hjulene fra DNB

Høyesterett bekrefter at gruppesøksmål er eneste hensiktsmessige måten å innrette en sak som omfatter 180.000 fondskunder.

— DNBs anke var et forsøk på å unngå at disse kundene skal kunne kreve tilbake 690 millioner kroner som de har betalt for mye i fondsgebyrer, sier Flesland.

Anken forkastet

Høyesteretts ankeutvalg forkastet anken fra DnB uten annen begrunnelse enn at utvalget enstemmig finner at anken ikke kan føre frem. Det betyr at Høyesterett ikke har funnet feil i lagmannsrettens fortolkning av jussen. Forbrukerrådet er også tilkjent saksomkostninger med over kr 100.000. Gruppesøksmål er en søksmålsform som kan godkjennes dersom flere har tilnærmet like krav på likt grunnlag mot samme motpart. Kravene slås da sammen til ett søksmål.

– En stor honnør til Høyesteretts ankeutvalg som behandlet anken såpass raskt at gruppesøksmålet holder fristen og kan komme i gang i november som planlagt, sier Flesland.


Rettsaken starter 13. november i Oslo tingrett. Neste steg er selve gruppesøksmålet som tar stilling til om DNBs aksjefond som omfattes av søksmålet var aktivt forvaltet, slik DNB lovte kundene sine og tok betalt for.

Les alt om gruppesøksmålet her. 

Dette er saken:

Aksjefondet DNB Norge, sammen med to andre aksjefond, ble markedsført som aktivt forvaltet. Det vil si at dedikerte forvaltere analyserer aksjene som skal kjøpes og selges. Det har ikke banken levert, mener vi. Fondet har i praksis bare kopiert børsens aksjesammensetning lik et indeksfond. Derfor skal ikke banken ha betalt for aktiv forvaltning.

DNB har bekreftet at åttiåtte prosent av DNB Norge-fondet fulgte bare børsindeksen, slik indeksfondet til DNB gjør. Fondet var derfor tilnærmet et indeksfond. Slike fond er billige fordi de bare kopierer børsen uten noen form for aktiv forvaltning. Bare tolv prosent av DNB Norge-fondet var aktivt forvaltet. Likevel måtte kundene betale hundre prosent for aktiv forvaltning. DNB tok seg altså fullt betalt for et produkt som var svært likt deres billigprodukt.

Forbrukerrådets historiske rettssak er en forlengelse av Finanstilsynets kritikk av fondet DNB Norge. Tilsynet påla DNB å gjøre rettelser i fondet slik at de høye gebyrene bedre sto i forhold til graden av aktiv forvaltning. DNB fulgte opp med å senke gebyrene og øke graden av aktiv forvaltning betydelig etter tilsynets pålegg. Men DNB har avvist å tilbakebetale gebyrer som kundene allerede har betalt.

Maren Struksnæs.Foto
Pressekontakt / Kommunikasjonsrådgiver
(+47) 404 91 804
maren.struksnaes@forbrukerradet.no
Bilde av ansatt: Jorge Jensen
Fagdirektør finans
(+47) 930 84 578
jorge.jensen@forbrukerradet.no

Abonner på vårt nyhetsvarsel