Microsoft-selskap ilagt bot på 92 millioner etter klage fra Forbrukerrådet

12. oktober, 2026

Datatilsynet har ilagt Microsoft-selskapet Xandr et gebyr på 92 millioner kroner etter at Forbrukerrådet avdekket ulovlig bruk av personopplysninger fra sjekkeappen Grindr.

Forbrukerrådet avdekket i 2020 hvordan et ubegrenset antall selskaper samlet inn store mengder sensitiv informasjon via ulike apper. Informasjonen ble sammenstilt, delt og brukt til å målrette markedsføring på nett.

På bakgrunn av funnene klagde Forbrukerrådet i samarbeid med personvernorganisasjonen noyb inn sjekkeappen Grindr og fem tilknyttede selskaper, blant dem Xandr, som nå er en del av Microsoft Advertising, til Datatilsynet for brudd på personvernlovgivningen.

Datatilsynet har nå slått fast at Xandr ulovlig har brukt opplysninger om Grindr-brukere i sin annonsevirksomhet. Ifølge tilsynet er Xandr på samme måte som Grindr ansvarlige for at behandlingen av personopplysninger er basert på et gyldig samtykke. Gebyret er det høyeste tilsynet noensinne har gitt.

–Innsamlingen og bruken av personopplysninger på nett er ute av kontroll. Ingen av Grindrs brukere hadde et forhold til Xandr eller noen grunn til å forvente at personopplysningene deres skulle deles med et selskap de aldri hadde hørt om, sier direktør Mette Fossum i Forbrukerrådet.

–Dette sender et kraftig signal til alle som livnærer seg av å spore og profilere forbrukere. Når alle aktører som får tilgang til personopplysninger gjennom det digitale annonsesystemet er ansvarlige for å sikre at samtykket er gyldig, er det vanskelig å se hvordan dagens system med overvåkningsbaserte markedsføring kan være lovlig.

Grindr har tidligere blitt ilagt et gebyr på 65 millioner kroner etter en tilsvarende klage fra Forbrukerrådet, etter at lagmannsretten opprettholdt Datatilsynets vedtak i 2025.

Annonseselskaper fotfølger brukerne

Digitale annonseselskaper øremerker brukerne, slik at de kan spores på tvers av nettsteder, apper og plattformer. Informasjonen settes sammen bit for bit og gjør at selskapene har informasjon om hva vi liker, hva vi kjøper, vår fysiske og psykiske helse, seksuelle orientering og vårt politiske ståsted.

Den samlede informasjonen om brukeren, eller brukerens «digitale tvilling», deles videre på digitale annonsebørser, hvor vinnerne får vise brukerne målrettet reklame.

–Denne Informasjon benyttes ikke bare til å målrette reklame, men kan også brukes til å påvirke politiske valg og til å rette budskap mot mennesker i sårbare situasjoner. Opplysninger om seksuell orientering kan også i verste fall føre til diskriminering og forfølgelse, sier Mette Fossum.

–Vedtaket viser viktigheten av at vi har et sterkt personvernregelverk og at dette faktisk blir håndhevet. Når EU nå reviderer regelverket, er det helt avgjørende at hensynet til forbrukernes personvern veier tyngre enn forenkling for næringslivet.