Fra 1. januar har Norge fått en ny lov som gir deg rettigheter for alt fra strømmetjenester til apper og digitale spill.

Som en del av EU sitt søkelys på bedre og mer dekkende forbrukerbeskyttelse har Norge nå innført digitalytelsesloven. Loven gir deg forbrukerrettigheter for både digitalt innhold og digitale tjenester.  

– De nye reglene lovfester grunnleggende forbrukerrettigheter for et stort antall digitale ytelser, og gjør forbrukerbeskyttelsen dekkende også i digitale flater, sier juridisk seniorrådgiver Thomas Iversen i Forbrukerrådet.   

Thomas Iversen.Foto
Foto: Forbrukerrådet

Hvilke kjøp får forbrukerbeskyttelse

Digitalytelsesloven gir deg forbrukerrettigheter når du kjøper rene digitale ytelser. Dette er typisk abonnement på strømmetjenester for film, serier og lydbøker. I tillegg omfatter loven kjøp av apper, programvare og spill.  

– Det er ikke noe krav om at ytelsen lastes ned, og hvis du kjøper spillet eller programvaren på plate eller minnepinne vil loven fortsatt gjelder, sier Iversen.  

I tillegg vil loven kunne gjelde gratistjenester der du gir selskapet tilgang til flere personopplysninger enn det som strengt tatt er nødvendig for å gi deg tjenesten. Dette vil i praksis føre til at tjenester som Snapchat, Whatsapp og Facebook vil kunne omfattes av loven.   

For kjøp av smarte produkter eller andre varer som inneholder programvare vil forbrukerkjøpsloven gjelde hele kjøpet. 

– Lovgiver har tatt stilling til kjøp som inneholder både en ting og en digital ytelse. I praksis betyr det at smartklokker, mobiltelefoner, biler og datamaskiner ikke vil omfattes av digitalytelsesloven, men forbrukerkjøpsloven, sier Iversen.  

Han understreker at forbrukerkjøpsloven også er under revisjon, og at det kommer nye regler som skal tilpasse forbrukerkjøpsloven til varer som inneholder digitale ytelser. 

Hvilke rettigheter får du

Digitalytelsesloven stiller krav til at den digitale tjenesten du bruker skal være i tråd med avtalen og med generelle krav til kvalitet og mengde.  

– Avvik fra enten avtalen eller generelle kvalitetskrav gir leverandøren rett til å fikse feilene, og hvis det ikke skjer har du rett på pengene dine tilbake, sier Iversen.  

Avvik kan for eksempel være at en direktestrømmet fotballkamp kuttes midt i eller at dataspillet du har lastet ned ikke kan brukes som følge av feil fra utviklerens side.  

Han viser til at programvare eller strømmetjenester neppe fikses ovenfor bare deg, og at feil som regel vil gjelde svært mange kunder. Det er likevel viktig å gi beskjed om feil når du oppdager dem.  

Feil kan også gi rett til prisavslag for den perioden feilen varte hvis det ikke er rimelig at forbrukeren skal vente på at feilen fikses. 

– En ny regel i loven sier at du har rett på erstatning for ulemper som ikke har en direkte økonomisk verdi. Dette er en positiv utvikling, der forbrukere kan få kompensasjon for ulemper som skyldes feil i tjenesten, sier Iversen. 

Den nye loven stiller også krav til oppdateringer. Oppdateringene skal være gratis og du skal få beskjed om at de er tilgjengelige. Feil som skyldes manglende oppdateringer, kan gi deg rett på pengene tilbake.  

Oppsigelse og bindingstid 

Forbrukerrådet har tidligere avdekket at det er vanskelig å si opp løpende abonnementer på digitale tjenester som f. eks strømmetjenester. I tillegg er det lett å miste oversikten over hvor du har abonnementer.  

– Digitalytelsesloven har nye regler om bindingstid, og setter i praksis en øvre grense på 6 måneder for vanlig bindingstid. Du skal få en fordel ved å binde deg, for eksempel lavere pris, sier Iversen.  

For løpende avtaler uten bindingstid skal du varsles minst hver 6. måned om at avtalen løper, og du skal kunne si opp med rimelig varsel. Det gjelder selv om du har forskuddsbetalt for ytelsen langt frem i tid. Hvis du sier opp har du rett på refusjon av den avtaletiden som gjenstår. 

– Dette vil kunne bidra til at flere forbrukere får bedre oversikt over hvilke tjenester de betaler for, og vil nok også sørge for at flere sier opp tjenester de ikke lenger bruker eller vil ha, sier Iversen.  

Loven viser også til at det skal være enkelt å si opp, noe både Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet tidligere har kritisert bransjen for å ikke følge opp.  

-Forbrukerrådet mener det må være like lett å si opp en avtale som det var å inngå den. Det mener vi digitalytelsesloven legger opp til. Hvis du kan inngå avtalen med ett klikk, bør du også kunne si opp med ett klikk, sier Iversen.  

Klagemuligheter 

Hvis du mener at den digitale ytelsen ikke fungerer som avtalt, bør du klage til leverandøren så raskt som mulig.  

I de aller fleste tilfellene blir saken løst enten ved at leverandøren fikser feilene ved oppdateringer eller at du får et lite prisavslag.  

Hvis saken ikke løser seg, kan du få saken meklet hos Forbrukertilsynet. Saker med prinsipiell betydning kan bringes videre til Forbrukerklageutvalget for behandling.  

– Siden loven er ny, vil den fort reise mange prinsipielle spørsmål, noe som betyr at behandling i Forbrukerklageutvalget vil bli en mulighet for mange, avslutter Iversen.  

nærbilde av kommunikasjonsrådgiver Maren Struksnæs.Foto
Maren Van Buren Struksnæs
Kommunikasjonsrådgiver – forbrukerrettigheter og digitale spill
(+47) 404 91 804
maren.struksnaes@forbrukerradet.no
Abonner på vårt nyhetsvarsel

Relaterte saker