Sparing i fond og spareprofiler

Indeksfond

Indeksfond er aksjefond som består av aksjer som skal gjenspeile en aksjeindeks. Et norsk indeksfond vil som regel ha Oslo Børs Benchmark Index (OSEBX) som sin referanseindeks, mens et globalt indeksfond vil for eksempel kunne ha MSCI World Index Net som referanseindeks. Et globalt indeksfond gir god avkastning i forhold til risiko. Gebyrene er som regel alltid lavere i indeksfond enn i aktivt forvaltede fond. Alt annet likt vil lavere gebyrer gi deg høyere avkastning. Minimum anbefalt sparehorisont 5 år.

Aksjefond

Et aksjefond er et verdipapirfond hvor minimum 80 prosent av andelseiernes kapital investeres i aksjemarkedet. Aksjefond er inndelt i ulike kategorier på bakgrunn av hvor fondets midler skal investeres. Investeringen kan for eksempel være geografisk avgrenset (for eksempel Norge, Europa eller USA) eller på bransje. Minimum anbefalt sparehorisont 5 år.

Kombinasjonsfond

Et kombinasjonsfond er, som navnet tilsier, en kombinasjon av aksjefond og rentefond. For eksempel kan det være et fond som investerer 50 prosent av forvaltningskapitalen i aksjer og 50 prosent i rentebærende papirer. Fordelingen mellom aksjer og renter vil variere mellom ulike kombinasjonsfond. Minimum anbefalt sparehorisont 2-3 år.

Obligasjonsfond

Obligasjonsfond er rentefond der midlene investeres i langsiktige rentepapirer (med løpetid over 1 år). Den største forskjellen mellom obligasjonsfond og likviditetsfond er at obligasjonsfondene har større kursrisiko (variasjon i verdien av fondsandelen) som følge av en renteendringer i markedet. Samtidig vil avkastningen i et obligasjonsfond normalt være noe høyere enn i et likviditetsfond over tid. Minimum anbefalt sparehorisont 1-2 år.

Likviditetsfond

Likviditetsfond er fondstypen med aller lavest risiko. Et likviditetsfond er et rentefond som utelukkende kan investere i rentepapirer med kort løpetid (maksimalt 1 år). Lavest risiko betyr imidlertid også lavest forventet avkastning. Over tid kan du forvente å få litt høyere avkastning enn på en høyrentekonto i bank. Egnet til kortsiktig sparing.

Andre rentefond

Dette er rentefond som ikke tilfredsstiller kravene for å kunne bli klassifisert som likviditetsfond eller obligasjonsfond. Dette kan for eksempel være rentefond som investerer i rentepapirer med lavere kredittkvalitet enn det som tillates i de andre kategoriene av rentefond, eller rentefond som bruker derivater eller investeringsteknikker som for eksempel lånefinansiering eller shortsalg.

Fond og spareprofiler er fordelt i risikoklassene 1 til 7. Fond og spareprofiler i risikoklasse 1 har minst svingninger, mens de som befinner seg i risikoklasse 7 har høyest svingninger i avkastningen.

Det er en sammenheng mellom risikoklasse og hvilken avkastning som kan forventes. Det er mye sannhet i uttrykket om at «det finnes ingen gratis lunsj». Det betyr at for å oppnå høy avkastning over tid, må man samtidig godta at det er risiko for svingninger i avkastningen underveis. En risikofri plassering vil gi en relativt lav, men stabil årlig avkastning.

Rentefond (likviditets- og obligasjonsfond) vil typisk ha lav risiko og lav avkastning over tid, sammenliknet med en investering i aksjefond hvor avkastningen varierer mye, men hvor du over tid kan forvente en årlig avkastning som ligger 3-4% høyere enn for et rentefond.

Spareprofilene har gjerne navn som indikerer hvor stor aksjeandelen i profilen er. En Spareprofil kan hete for eksempel Aktiv 80, noe som typisk vil indikere at det er 80% aksjer i spareprofilen. Denne profilen vil da ha en lavere forventet avkastning enn Aktiv 100 (100% aksjer), men vil ha noe mindre svingninger i avkastningen. En spareprofil som heter Aktiv 50 vil typisk ha 50% aksjefond og 50% rentefond og plassere seg «midt på treet» i risikoklasse 3.

Over tid vil disse spareprofilene ha en ulik verdiutvikling. Et fond eller spareprofil med 100% aksjer forventes å ha den høyeste avkastningen, samtidig som de kortsikte svingningene forventes å være høyest. En spareprofil eller kombinasjonsfond med 30% aksjer forventes å ha høyere avkastning enn et rent rentefond. En spareprofil med 50% aksjer forventes å ha høyere avkastning enn en spareprofil med 30% aksjer osv.

Det generelle rådet for valg av spareprofil er at dersom det er lenge til (over 10 år) du skal bruke pengene eller starte uttak av pensjon, kan du gjerne ha en spareprofil med en høy andel aksjer eller et rent aksjefond. Globale indeksfond vil gi en god avkastning i forhold til risiko samtidig som gebyrene er lave i indeksfond. Ikke glem at lavere gebyrer gir deg høyere avkastning.

Etter hvert som det nærmer seg tiden for uttak av pensjon, er det et generelt råd at det kan være hensiktsmessig å redusere aksjeandelen. I praksis betyr det å gradvis velge spareprofiler som inneholder mindre og mindre aksjer frem mot uttak av pensjon. Mange av pensjonsselskapene tilbyr også alderstilpassede spareprofiler som foretar denne nedvektingen i aksjer automatisk.

På denne måten nyter man godt av den forventede meravkastningen fra aksjemarkedet i oppsparingsperioden, samtidig som man reduserer risikoen for å store verdivariasjoner på pensjonsbeholdningen i den siste tiden frem til uttak av pensjon.

Hvilken risikoklasse eller spareprofil som passer best for deg, er et spørsmål vi ikke kan gi et konkret svar på. Svaret er avhengig av individuelle forhold ved deg som person og din økonomiske situasjon totalt sett. På helt generelt grunnlag kan vi imidlertid minne om følgende: – Alt annet likt, bør du velge et selskap med lave kostnader og gebyrer. Ikke glem at lavere gebyrer, gir deg mer i pensjon.

For individuelle råd knyttet til din sparing til pensjon og valg av spareprofil, anbefaler vi at du tar kontakt med flere av pensjonsselskapene og innhenter deres råd. Avhengig av kompleksiteten i din situasjon, bør du også vurdere å innhente råd fra økonomiske rådgivere som ikke har bindinger til finansnæringen. Da vil du kunne få helt uavhengig rådgivning.

Fond og spareprofiler er inndelt i risikoklasser basert på en beregninger gjort i henhold til EU-regelverk (PRIIPs). Det skal beregnes og presenteres en «Summary Risk Indikator» (samlet risikoindikator/SRI), som skal angi fondets samlede risiko (risikoklasse) på en skala fra 1 til 7. Denne indikatoren gir deg en enkel måte å forstå hvor risikabelt fondet er, rangert på en skala fra 1 til 7, hvor 1 er den laveste risikoen og 7 er den høyeste.

SRI-verdien beregnes primært ved å se på fondets markedsrisiko. Markedsrisiko handler om hvor mye verdien av fondet kan svinge over tid, noe som kan påvirke avkastningen din. For å måle dette, benytter man historiske data fra de siste 5 årene om hvordan fondet har utviklet seg. Jo mer fondet svinger i verdi, desto høyere vil SRI-verdien bli.

I tillegg vurderes også kredittrisiko, som handler om muligheten for at en låntaker ikke kan betale tilbake, dersom dette er relevant for fondet. Dette vil typisk kunne gjelde for obligasjons- og rentefond. Hvis fondet har lave kredittrisikoer, vil det kunne få en lavere SRI-verdi. For mange fond settes kredittrisikoen til den laveste klassen.

SRI-verdien gir deg en god indikasjon på risikoen ved å investere i fondet. En høyere SRI-verdi indikerer at det er større sjanse for at du kan tape penger på investeringen, mens en lavere verdi betyr at det er tryggere. Dette hjelper deg å ta informerte beslutninger når du velger hvilke fond du vil investere i, slik at du kan tilpasse valgene dine etter din egen risikovillighet.

Et globalt aksjefond (100% aksjer) vil typisk bli kategorisert i risikoklasse 4.