Sparing i fond og spareprofiler

Fond og spareprofiler er delt inn i ulike risikoklasser på bakgrunn av hvor store svingninger det historisk sett (siste 5 år) har vært i den årlige avkastningen.

Et par sitter med pc på fanget.Foto

Fond og spareprofiler er fordelt i risikoklassene 1 til 7. Fond og spareprofiler i risikoklasse 1 har minst svingninger, mens de som befinner seg i risikoklasse 7 har høyest svingninger i avkastningen.

Det er en sammenheng mellom risikoklasse og hvilken avkastning som kan forventes. Det er mye sannhet i uttrykket om at «det finnes ingen gratis lunsj». Det betyr at for å oppnå høy avkastning over tid, må man samtidig godta at det er risiko for svingninger i avkastningen underveis. En risikofri plassering vil gi en relativt lav, men stabil årlig avkastning.

Rentefond (likviditets- og obligasjonsfond) vil typisk ha lav risiko og lav avkastning over tid, sammenliknet med en investering i aksjefond hvor avkastningen varierer mye, men hvor du over tid kan forvente en årlig avkastning som ligger 3-4% høyere enn for et rentefond.

Spareprofilene har gjerne navn som indikerer hvor stor aksjeandelen i profilen er. En Spareprofil kan hete for eksempel Aktiv 80, noe som typisk vil indikere at det er 80% aksjer i spareprofilen. Denne profilen vil da ha en lavere forventet avkastning enn Aktiv 100 (100% aksjer), men vil ha noe mindre svingninger i avkastningen. En spareprofil som heter Aktiv 50 vil typisk ha 50% aksjefond og 50% rentefond og plassere seg «midt på treet» i risikoklasse 4.

Over tid vil disse spareprofilene ha en ulik verdiutvikling. Et fond eller spareprofil med 100% aksjer forventes å ha den høyeste avkastningen, samtidig som de kortsikte svingningene forventes å være høyest. En spareprofil eller kombinasjonsfond med 30% aksjer forventes å ha høyere avkastning enn et rent rentefond. En spareprofil med 50% aksjer forventes å ha høyere avkastning enn en spareprofil med 30% aksjer osv.

Det generelle rådet for valg av spareprofil er at dersom det er lenge til (over 10 år) du skal bruke pengene eller starte uttak av pensjon, kan du gjerne ha en spareprofil med en høy andel aksjer eller et rent aksjefond. Globale indeksfond vil gi en god avkastning i forhold til risiko samtidig som gebyrene er lave i indeksfond. Ikke glem at lavere gebyrer gir deg høyere avkastning.

Etter hvert som det nærmer seg tiden for uttak av pensjon, er det et generelt råd at det kan være hensiktsmessig å redusere aksjeandelen. I praksis betyr det å gradvis velge spareprofiler som inneholder mindre og mindre aksjer frem mot uttak av pensjon. Mange av pensjonsselskapene tilbyr også alderstilpassede spareprofiler som foretar denne nedvektingen i aksjer automatisk.

På denne måten nyter man godt av den forventede meravkastningen fra aksjemarkedet i oppsparingsperioden, samtidig som man reduserer risikoen for å store verdivariasjoner på pensjonsbeholdningen i den siste tiden frem til uttak av pensjon.

Hvilken risikoklasse eller spareprofil som passer best for deg, er et spørsmål vi ikke kan gi et konkret svar på. Svaret er avhengig av individuelle forhold ved deg som person og din økonomiske situasjon totalt sett. På helt generelt grunnlag kan vi imidlertid minne om følgende: – Alt annet likt, bør du velge et selskap med lave kostnader og gebyrer. Ikke glem at lavere gebyrer, gir deg mer i pensjon.

For individuelle råd knyttet til din sparing til pensjon og valg av spareprofil, anbefaler vi at du tar kontakt med flere av pensjonsselskapene og innhenter deres råd. Avhengig av kompleksiteten i din situasjon, bør du også vurdere å innhente råd fra økonomiske rådgivere som ikke har bindinger til finansnæringen. Da vil du kunne få helt uavhengig rådgivning.

Inndelingen i risikoklasser gjøres konkret ved å gruppere fond og spareprofiler på bakgrunn av det observerte standardavviket til avkastningen siste 5 år. Standardavviket beskriver størrelsen på variasjonene man kan forvente i avkastningen. Normalt (2 av 3 år) vil avkastningen variere innenfor det intervallet man får ved å ta utgangspunkt i den forventede avkastningen til spareprofilen eller fondet, for deretter å strekke intervallet med ett standardavvik i både positiv og negativ retning.

For eksempel vil en spareprofil som har en forventet avkastning på 6% og et standardavvik på 13%, normalt (2 av 3 år) ha en årlig avkastning som ligger mellom -7% og 19%. Det følger at i 1 av 3 år, vil avkastningen normalt være mer ekstrem enn det som ligger innenfor intervallet fra – 7% til 19 %. Dette basert på historiske observasjoner (5 år).

Fond og pensjonsprofiler er delt inn i risikoklasser på bakgrunn av følgende standardavvik:

Risikoklasse Standardavvik likeller større enn Standardavvik mindre enn
1 0% 0.5%
2 0.5% 2%
3 2% 5%
4 5% 10%
5 10% 15%
6 15% 25%
7 25%

Et rent aksjefond vil typisk ha standardavvik på over 10% og vil dermed bli plassert i risikoklasse 5 eller 6. Et rent rentefond vil typisk ligge i risikoklassene fra 1-3.

Mann sitter foran pc og ser på fond.Foto
Fond

Fondsoversikt


Her ser du hvilke årlige gebyrer som gjelder for ulike fond og fondstyper. Fond som kun gjør bærekraftige investeringer er spesielt merket. Fondene inngår i databasen til Verdipapirfondenes forening (VFF).