Forside > Siste Nytt > Du ledes inn i den dyreste pensjonssparingen

Du ledes inn i den dyreste pensjonssparingen

1. juli, 2020
De billigste fondene slår de dyre på kort og lang sikt viser Forbrukerrådets gjennomgang. Likevel fortsetter bankene å anbefale globale aktive fond til sine kunder. Forbrukerrådet mener alle som selger fond må legge forskning til grunn for sin rådgivning, ikke hva som gir dem høye gebyrinntekter.

Forbrukerrådets oppdaterte analyse av globale aksjefond styrker tidligere funn, nemlig at de billige og enkle indeksfondene er betydelig gunstigere for kunden enn de dyre aktive fondene.

— De fleste bankene, i denne sammenheng brukt om alle som selger fond, anbefaler fortsatt kundene den desidert dyreste varianten av fond til tross for at uavhengige analyser gang på gang viser at kunden taper på dette. Særlig gjelder dette sparebankene. Denne forbrukerskadelige praksisen ser vi alvorlig på, sier Jorge B. Jensen, fagdirektør finans i Forbrukerrådet.

Jorge jensen.foto

Jorge B. Jensen. Foto: Forbrukerrådet

Kunden har krav på ærlig informasjon

Bankene er gjennom verdipapirhandelloven pålagt å anbefale produktet som er i kundens beste interesse, ikke i bankens.

— Bevisene er entydige på at det er banken og ikke kunden som er tjent med de dyre fondene, forteller Jensen. Hvordan kan en anbefaling av dyre fiaskofond da være i samsvar med verdipapirhandelloven, spør han.

Loven stiller også krav til ærlig produktinformasjon, og også her svikter det, mener Forbrukerrådet.

— De aktive globale fondene innfrir ikke kvalitetsmålene som er formidlet kunden, nemlig å kunne slå referanseindeksen, som er børsen. Fondene mangler rett og slett de egenskapene som markedsføres, og her holder bankene tilbake fakta om hva kunden kan forvente. De fratar forbrukerne muligheten til å ta velinformert valg, sier Jensen.

Enorm prisforskjell mellom de to produkttypene

I gjennomsnitt har kundene tapt 1,43 prosentpoeng årlig i de aktive globale aksjefondene sammenlignet med indeksfondene  målt over 20 år. Målt over siste 10 år har kundene tapt 2,09 prosentpoeng årlig. Fondene har altså forverret seg.

— Enhver bank som bli konfrontert med disse fakta prøver seg gjerne med at tallene ikke gjelder dem. Men det er ikke korrekt. Forbrukerrådet har tall for alle aktører. Faktum er at samtlige norske forvaltere mislykkes med å slå referanseindeksen (børsen) for deres globale fond, sier Jensen.

I snart 20 år har de akademiske fagmiljøene argumentert mot bankenes anbefalinger av de dyre aktive fondene. Forskning har hele tiden vist at kundene taper på aktive fond sammenlignet med indeksfond. Likevel har bankene anbefalt de aktive fondene uten noen gang å ha fremlagt fakta som bestrider forskningen. Fasiten viser nå at dette har kostet kundene dyrt.

— Spørsmålet er hvilken lærdom bankene vil ta av å ha satt til side all forskning på dette. Det er på høy tid at forskningsresultatene blir deres rettesnor i rådgivningen og ikke hva som gir de høyeste gebyrinntektene. De er faktisk pålagt å gjøre det, avslutter Jensen.

Kundenes årlige tap i aktivt fond

Aktive globale fond aksjefond -1,43%
Indeksfond, globale -0,30%
Årlig tap -1,13%

Forbrukerne kan forvente å tape 1,1 prosentpoeng årlig på rådene om å velge aktivt globalt fond fremfor indeksfond. Over tid er den økonomiske konsekvensen betydelig for kundene. Se neste tabell.

Samlet tap i aktivt fond fremfor indeksfond
Sparebeløp i år 0 Tidshorisont
10 år 20 år 30 år
200 000 41 100 148 600 402 900
500 000 102 800 371 400 1 007 300
1 000 000 205 700 742 900 2 014 700

Tabellen viser hva en kunde over tid kan forvente å tape basert på resultatene omtalt ovenfor. Tabellen viser en kunde som plasserer et engangsbeløp i et aktivt globalt aksjefond og lar beløpet stå i ro over ulike antall år. Tapet er definert som differansen i avkastning mellom globale aktive fond og indeksfond, dvs. 1,1 prosentpoeng årlig. Denne differansen utgjøres i all hovedsak av forskjellen i gebyr mellom indeksfondene og de aktive fondene.

Det er lagt til grunn 7 % årlig avkastning i aksjefondene før gebyr.

Over 20 år kan en forbruker som plasserer 500.000 i et aktivt aksjefond forvente å tape hele 371.400 sammenlignet med et indeksfond. To forhold forklarer de store tapene: 1) Vi har lagt til grunn at fondet gir avkastning. Dermed vokser sparebeløpet som belastes gebyr. 2) Fondet går glipp av avkastning på den delen av formuen som trekkes ut til gebyrer.

 

Forbrukerrådets nye fondsanalyse finner du her. Den opprinnelige undersøkelsen med beskrivelse av metodikken finner du her.