Forside > Siste Nytt > Forbrukerrådet advarer mot skroting av utlånsforskriften
Mens Finanstilsynet nå foreslår å stramme inn utlånsforskriften, ønsker Finans Norge og DNB at de selv skal regulere hvor mye lån de kan gi til kundene sine. — Dårlig idé og enda dårligere timing, mener Forbrukerrådet.
Bilde av et korthus.
I verste fall kan man sitte igjen uten bolig og mye gjeld, sier Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet. Foto: Sigmund on Unsplash

For at nordmenn ikke skal sitte med mer gjeld enn de klarer å betjene, har vi i dag har vi en utlånsforskrift, bestemt av Regjeringen.

Forskriften sier blant annet at man ved boligkjøp ikke kan låne mer enn 85 prosent av boligens verdi og at ønsket lånesum ikke overstiger fem ganger årsinntekt. Den som låner pengene skal også kunne håndtere en mulig renteøkning på fem prosent.

I går ble det klart at Finanstilsynet foreslår å stramme inn boliglånsforskriften. Tilsynet vil blant annet redusere både maksgrensen for låntakeres samlede gjeld til 4,5 ganger inntekt og fleksibilitetskvoten fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent.

— Dårlig timing

Jorge B. Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet, støtter Finanstilsynets forslag om å begrense fleksibilitetskvoten, og sier at forslaget fra DNB, Finans Norge og Eiendom Norge om å la bankene selv regulere utlånspraksisen er en dårlig idé, særlig i en tid der mange norske forbrukere opplever trangere kår.

Jorge Jensen.Foto
Dårlig idé og timing, mener Jorge B. Jensen om forslaget om å fjerne utlånsforskriften. Foto: John Trygve Tollefsen

— Erfaringsmessig vet vi at bankene ikke lever opp til kravene til forsvarlig utlånspraksis. I 2019 konkluderte Finanstilsynet med at seks forbrukslånsbanker «i betydelig grad overvurderer lånesøkernes betjeningsevne, sier Jensen, og understreker:

— I en tid der pilene ifølge SIFO peker nedover, er det en dårlig idé med en enda dårligere timing å nå skulle overlate ansvaret til bankene alene. De tjener tross alt penger på lånene de innvilger.

SIFO: Flere sliter økonomisk

SIFO-rapporten Jensen viser til ble lansert på Forbrukerkonferansen onsdag forrige uke. Den maler et dystert bilde for nordmenn som i utgangpunktet har dårlig råd fra før. I rapporten kan man blant annet lese at «Evnen til å betale regninger og renter og avdrag på lån beskrives som problematisk av 25% av husholdene. Sammenlignet med juni 2021 er andelen som sliter økonomisk økende».

Jensen mener derfor at man i motsetning til DNB og Finans Norges forslag om å fjerne utlånsforskriften heller bør stramme den inn, slik Finanstilsynet nå foreslår.

Ny rapport: Fjerning av forskrift kan gi økt sårbarhet

På oppdrag fra Forbrukerrådet har Oslo Economics sett på potensielle effekter av å fjerne utlånsforskriften og dermed gi alt ansvar til bankene selv. Konklusjonen er at det blant annet kan føre til høyere boligpriser, økt finansiell sårbarhet og at vi blir mer sårbare overfor boligprisfall.

— En effekt av å fjerne utlånsforskriften er økt sårbarhet overfor høyere renter, ifølge Oslo Economics. Når vi vet at rapporten fra SIFO tar ikke høyde for de siste renteøkningene, bør ihvertfall bankene ha det i bakhodet når de innvilger lån, sier Jensen.

I en worst-case-scenario kan nordmenn raskt havne i minus, ifølge fagdirektøren.

— I verste fall kan du ende opp i en situasjon der du ikke makter å betjene lånet på boligen din. Boligen synker i verdi og må selges. Alt man til slutt sitter igjen med er et lån med vesentlig høyere renter enn det opprinnelige boliglånet.  

Andreas Framnes
Kommunikasjonsrådgiver – bærekraft og økonomi
(+47) 959 45 778
andreas.framnes@forbrukerradet.no
Abonner på vårt nyhetsvarsel

Relaterte saker