Forside > Siste Nytt > Ny Finansavtalelov gir bedre forbrukerbeskyttelse
Forrige uke gav justiskomiteen på Stortinget sin innstilling til ny finansavtalelov. Solveig Schytz (V) var saksordfører. – En stor dag for norske forbrukere, sier Inger Lise Blyverket.

Den nye loven har betydning for de vanligste avtalene som forbrukere inngår med banker og andre finansaktører – som for eksempel lån, bankkontotjenester og betalingstjenester. Også rettigheter og plikter knyttet til kausjon er regulert av finansavtaleloven.

— Justiskomiteen står samlet om mange gode og viktige lovendringer som gjør det tryggere og bedre å være bankkunde i den digitale bankhverdagen som preger oss alle, forteller direktør for Forbrukerrådet Inger Lise Blyverket.

Stor bedring for svindelofre

Innstillingen til ny Finansavtalelov vil føre til at bankkunder blir bedre skjermet mot tap dersom de utsettes for svindel og misbruk av sin elektroniske signatur, nemlig bankID. I media har vi sett flere tragiske tilfeller av svindel i nære relasjoner, men også mer profesjonell svindel som retter seg mot eldre mennesker.

— Vi har sett alt for mange tilfeller hvor svindelofre blir holdt ansvarlig for at andre misbruker deres elektroniske signatur og helt uskyldige forbrukere blir ruinert fordi det ikke har vært gjort nok for å forhindre moderne svindel, sier Blyverket.

Ny finansavtalelov fratar ikke forbrukere alt ansvar for svindel, men den setter rimelige og fornuftige tak på beløpene de eventuelt skal stå ansvarlig for. I de tilfellene hvor forbruker kunne ha bidratt til å unngå svindel settes et tak på 450 kroner, har du vært grovt uaktsom må du ut med 12 000 kroner. Forbrukere som med viten og vilje har bidratt til misbruk vil naturlig nok fortsatt kunne holdes ansvarlig for å tilbakebetale hele beløpet.

Tidligere i år vant Forbrukerrådet frem i Høyesterett med en dom som slo fast at bankene har et langt større ansvar ved svindel med bankID enn de så langt har tatt. Sammen med den nye loven, blir ansvaret for misbruk av elektronisk signatur tydelig plassert hos tjenesteleverandøren – og det er der ansvaret hører hjemme, konstaterer Blyverket.

— De åpenbart urimelige tilfellene, hvor banken holder et svindeloffer økonomisk ansvarlig for en annen persons straffbare handlinger blir nå historie.

Sikrer forbrukere ved kortmisbruk

En samlet justiskomite har også stilt seg bak bestemmelser som sikrer forbrukere som for eksempel blir frastjålet bankkort. Komiteen pålegger den profesjonelle parten større ansvar for opplyse å sakene som gjelder kortmisbruk. Bankene har fått tydeligere regler å forholde seg til, slik at forbrukerne i større grad sikres enn tidligere dersom banken mener det ligger ansvar hos forbruker. Tjenesteleverandørene må heretter dokumentere at det høyst sannsynlig var korteieren selv som utførte betalingen.

— Jussen på dette området har vært svak og tuftet på en ide om at betalingssystemet har vært feilfritt. Nå må bankene dokumentere hva kunden har gjort galt, uttaler Blyverket, som også påpeker at dette vil ha betydning for de mange kort- og kodesakene som behandles i Finansklagenemnda.

— Vi antar at de nye reglene på dette punktet vil føre til færre tvister mellom bank og forbruker, noe som er svært positivt, sier Blyverket.

Inger Lise Blyverket.Foto

Foto: John Trygve Tollefsen

Frarådingsplikt erstattes med avslagsplikt

En samlet komite står bak å erstatte dagens frarådingsplikt i finansavtaleloven med en avslagsplikt. Dette innebærer at banker ikke lenger kan tilby lån til forbrukere som ikke er i stand til å betjene det.  Den plikten erstatter en bestemmelse som sa at bankene skulle fraråde lånesøkere med svak økonomisk evne til å ta opp lån.

Innføringen av avslagsplikt skjer i tråd med bestemmelsene i EUs boliglånsdirektiv og er ikke til hinder for at bankene kan innvilge lånesøknader som ikke fullt ut innfrir alle krav i boliglånsforskriften. Fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften regulerer bankenes samlede utlånspraksis, og den vil fortsatt gjelde.

Summen av reglene i lovforslaget innebærer også at kredittyterne kan bli holdt økonomisk ansvarlig for kunders gjeldsproblemer dersom de har brutt sine lovpålagte plikter da lånet ble gitt.

— Det er en kjensgjerning at frarådingsplikten ikke har fungert etter hensikten. Lånesøkere som har blitt frarådet å ta opp lån, tar gjennomgående opp lån likevel – selv om det faglige rådet er å gjøre det motsatte. Samtidig har frarådingsplikten beskyttet kredittytere fra ansvar for uforsvarlig utlånspraksis. Dette har vært kampsak for Forbrukerrådet lenge og vi er glade for at det nå innføres, sier Blyverket.

Fortsatt litt igjen

Mens ansvaret som hviler på utlånere og banker blir klart og tydelig i nytt lovverk, ser Forbrukerrådet at det fortsatt er behov for å avklare hva som forventes av ofrene når de utsettes for svindel. Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å fjerne tidsfristen som ble oppstilt etter høringsrunden i 2017. Tidsfristen påla forbruker å varsle om svindel eller kortmisbruk uten ugrunnet opphold, og innen 13 måneder. Forbrukerrådet støtter en fjerning av tidsfristen, og vi ser frem til den endelige behandling av dette punktet.

Forbrukerrådet ser at verken lovforslaget eller komiteens behandling dekker det reelle behovet for rettslig avklaring i markedet for privatleasing. Forekomsten av privatleasing har eksplodert mens det fortsatt er mye uavklart jus knyttet til dette markedet. Problemer og konflikter som oppstår mellom bilforhandlere, leasingselskap og leietakere er en gjenganger i henvendelsene som Forbrukerrådet får fra forbrukere.

— Vi er skuffet over at verken Regjeringen eller Stortinget har tatt tak i denne problemstillingen så langt, sier Blyverket.

Et stort og krevende lovarbeid

Det er lagt ned et omfattende arbeid for å komme frem til en ny finansavtalelov. Loven er bred og griper inn i viktige forhold. Arbeidet har pågått lenge og involverer flere felles-europeiske lovakter.

Proposisjonen som ble overlevert Stortinget i april i år utgjorde totalt 787 sider, og var til høring på Stortinget i september. Justis- og beredskapsdepartementet sendte første skisse til ny finansavtalelov på høring i september 2017.

Med lovforslaget gjennomføres også flere viktige EU-direktiv i norsk lov. Det gjelder blant annet boliglånsdirektivet, betalingskontodirektivet og deler av betalingstjenestedirektivet (PSD2). Fokus på forbrukerbeskyttelse og økt tilbud av finansielle tjenester for forbrukere har vært fellesnevneren for EU i utarbeidelsen av disse direktivene og det gjenspeiles i innstillingen til ny lov.

Maren Van Buren Struksnæs.Foto
Maren Van Buren Struksnæs
Kommunikasjonsrådgiver
(+47) 404 91 804
maren.struksnaes@forbrukerradet.no
Abonner på vårt nyhetsvarsel

Relaterte saker