Ulovlige vilkår i norske låneavtaler: Forbrukerrådet krever endring

28. januar, 2026

Forbrukerrådet krever rask endring hos norske banker, etter at Finansklagenemnda offentliggjorde to avgjørelser hvor de kommer frem til at flertallet av norske lånekunder sitter med avtaler med urimelige vilkår.

Forbrukerrådet vil nå følge nøye med på hvordan både bransjen og myndighetene følger opp avtalene fremover.  

– Dette er forhold som det er urimelig å forvente at en forbruker vet noe om, eller har innsyn i. Ikke minst er det forhold det er umulig å etterprøve, sier forbrukerdirektør Mette Fossum. 

At vilkårene for endring av lånerenten er ulovlige, er i tråd med en avgjørelse fra EFTA-domstolen, og en vurdering fra det norske Forbrukertilsynet. Nå har også Finansklagenemnda behandlet klager på vilkårene og kommet frem til at de er urimelige.

I Finans Norges standardavtaler, som benyttes av de fleste banker, legges det inn mange ulike forutsetninger for endring av den flytende renta. Forutsetningene det gjelder er vage og uklart beskrevet, og noen viser også til interne forhold hos banken. Dette gir bankene et stort handlingsrom for å endre renta, samtidig som forbrukerne står uten reell mulighet til å forutse, eller etterprøve, renteendringer. 

Skaper ubalanse

Forbrukerrådet har hele veien ment at de forvirrende rentevilkårene er problematiske, og at de kan ha negativ påvirkning på rentenivået for mange norske bankkunder.  

– Dette skaper en ubalanse i avtalen mellom forbrukeren og banken, og denne ubalansen utnytter bankene. De fleste forbrukere er flinke til å sammenligne rentene før de inngår en låneavtale. Men hvis bankene ensidig i etterkant kan endre renten på bakgrunn av ting som er vanskelig eller umulig for forbrukeren å forstå, hjelper det ingenting, forklarer Fossum.  

Etter vurderinger fra både EFTA-domstolen, Forbrukertilsynet og Finansklagenemnda er det nå både bransjen og myndighetenes ansvar å ta grep. 

– Spesielt i boliglånsmarkedet ser vi lav mobilitet blant bankkunder. Vi er lojale mot banken, og bytter sjelden leverandør. For mange er det i praksis vanskelig å bytte bank, og det er utfordrende å holde seg oppdatert på alt som skjer av utvikling i bankmarkedet. Det gir store muligheter for prisdiskriminering av bankenes eksisterende kunder med flytende rente. Det viktige nå er at måten renten endres på må bli forståelig for forbrukeren og at den bestemmes av objektive kriterier fremfor bankenes skjønn, forklarer Fossum. 
 

Se til Finland!

Bankbransjen har et selvstendig ansvar for å sørge for at deres avtaler er innenfor loven, og Forbrukerrådet mener de snarest må tilpasse seg Finansklagenemndas avgjørelser, og tilby kundene sine en forståelig og forutsigbar måte å endre renta på. 

Også myndighetene har prosesser i gang for å sikre at norske bankavtaler følger utviklingen etter EFTA-domstolens uttalelser. Justis- og beredskapsdepartementet vurderer behovet for lovendringer etter Forbrukertilsynets vurdering. Etter Finansklagenemndas avgjørelser er det klart at myndighetene må ta grep.  Forbrukerdirektøren mener myndighetene ikke trenger å se lenger enn til naboen for å finne løsningen: 

– Forbrukerrådet mener det er klokt å se til hvordan Finland har innrettet seg for å motvirke forskjellsbehandling mellom nye og gamle boliglånskunder. Modellen for renteendring der er gunstig for forbrukerne, og vi anmoder myndighetene om å vurdere den finske modellen for norske bankkunder, sier Fossum. 

Kort fortalt består boliglånsrenten i Finland av en referanserente (EURIBOR) og bankens egen rentemargin. Rentemarginen kan ikke endres i lånets løpetid. Renta endres i tråd med endringer i referanserenten, og kunden kan velge om dette skal skje hver 3., 6. eller 12. måned.  De fleste velger 12 måneder. I Norge er NIBOR den mest aktuelle referanserenten, som stort sett følger utviklinga i styringsrenta. NIBOR begrenser seg i dag til maksimalt seks måneder.