Økonomi

Gode råd for dyre tider

7. april, 2022

Det er på høy tid å forberede seg på at flere kan havne i økonomiske problemer. Kampen mot økonomiske forskjeller blir viktigere, og derfor kommer Forbrukerrådet med flere forebyggende råd til norske forbrukere.

Det er dyre tider i Norge. Lommeboka merker det godt; stigende rente i tillegg til økte matvare-, strøm- og drivstoffpriser legger press på husholdningsøkonomien.

– Vi er bekymret for at de økonomiske forskjellene kan øke som følge av at helt nødvendige varer blir dyrere. Forbrukere står i fare for å utvikle betalingsproblemer når prisene går opp, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet.

En SIFO-undersøkelse fra i fjor sommer viste at de fleste klarte oss bra økonomisk gjennom koronakrisen, men for de mest utsatte var økonomien enda strammere enn før. 

– Det er hovedbekymringen når vi nå står foran dyrere tider. Noen vil møte dette med solide bufferkontoer og må kanskje redusere litt på feriebudsjettet, mens de som har lave inntekter og stigende utgifter nå står foran en stor økonomisk utfordring, understreker Blyverket.

Forbrukerrådet har her samlet sine beste tips og råd for å forebygge økonomiske vanskeligheter i tid hvor husholdningsbudsjettet ikke faller like lett på plass som før.

Forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket på Havnepromenaden
Foto: Forbrukerrådet

Budsjett og betalingsproblemer

Det viktigste Forbrukerrådet kan gjøre når kostnadene går opp er å gi råd som bidrar til at forbrukere unngår å havne i økonomiske problemer. Forbrukerrådet har utarbeidet flere veiledere med gode råd til forbrukerne:

Er du bekymret for økonomien bør du også forberede deg ved å finne ut av hvor du kan spare inn. Ved å se på eksempelvis SIFOs referansebudsjetter kan du finne ut av om din familie ligger over eller under snittet på diverse utgifter, og skaffe deg god oversikt over husholdningens samlede kostnader.

SIFOs referansebudsjett finner du her: https://www.oslomet.no/om/sifo/referansebudsjettet

Renteøkning

Økte renter er varslet over lang tid. Når banker skal innvilge lån skal de vurdere om lånekundene har mulighet til å betale lånet ved et økt rentenivå. Dette er tiltak som skal sikre den enkelte og ikke minst den finansielle stabiliteten i Norge. Dersom mange forbrukere ikke klarer å betjene boliglånet er det ikke bare et problem for de det gjelder, men for oss alle.

Mange tar opp boliglån som utgjør en stor andel av boligens verdi. Dette forteller om at mange lånekunder kan påvirkes sterkt av en renteheving. 

Her er Forbrukerrådets tips til deg som bekymrer deg for om du kan håndtere de økte rentene: 
 

  • Når rentene stiger er det ekstra viktig å sjekke at du ikke betaler mer enn nødvendig. På Forbrukerrådets finansportal kan du sammenligne renten din med det andre banker tilbyr. Bruk resultatlisten herfra til å forhandle renter med banken, eller flytt boliglånet om du betaler for mye. 
     
  • De som nå bekymrer seg for økende utgifter kan vurdere om de bør inngå en fastrenteavtale. De som er avhengige av forutsigbare utgifter kan beskytte økonomien sin med en fastrente.

Matvarepriser

Prisveksten på mat er høy. I februar steg matvareprisene med 4,5 prosent. Ikke siden 1981 har prisen gått så mye opp bare på én måned, ifølge NRK.

En familie på fire, to voksne og to barn bruker litt over 10.000 kroner per måned på mat og drikke alene (SIFO 2021). For en slik familie betyr prisoppgangen isolert sett 450 kr i økte utgifter per måned bare til mat. Går matvarekostnadene opp, må det tas igjen på andre utgifter om du ikke har oppsparte midler. 

  • Du bør skaffe deg oversikt over hva du bruker av penger på mat. Er det rom for å spare? Ved å bruke SIFOs budsjett kan du se om de ligger over eller under snittet og om det er potensial for å spare.  
     
  • For noen kan ukeshandling lønne seg. Ved å sette opp en plan og en handleliste unngår du raske impulskjøp.  
     
  • Vi advarer i utgangspunktet mot fordelsprogrammer. Det kan lønne seg for dem som følger nøye med og bruker tid på dette, men kan også føre til at du blir for lojal til én butikk, og går glipp av de billigste alternativene.

Strøm

Frem til i dag har spotprisavtaler vært den rimeligste avtaleformen. Derfor har Forbrukerrådet anbefalt det til dem som ikke har vært avhengige av faste, stabile utgifter. Når vi ser fremover kan disse rådene endre seg. Økt innslag av væravhengig strømproduksjon som vind- og solkraft kan gjøre strømprisen mer ustabil og fastpris mer aktuelt for forbrukerne. Kraftunderskudd kan også gjøre prisene høye. 

  • strømpris.no kan du sjekke om du betaler for mye for strømmen. I desember byttet rekordmange strømavtale. Sammenlignet med fjerde kvartal 2020 var det 45 prosent flere som skiftet avtale. 

Presse

nærbilde av kommunikasjonsrådgiver Maren Struksnæs.Foto

Maren Van Buren Struksnæs

Kommunikasjonsrådgiver – forbrukerrettigheter og digitale spill

Abonner på vårt nyhetsvarsel